Artikkel fra Landbrukstidende Nr. 1 2010
Av Oddvar Mikkelsen, Norgesfôr Orkla

Produksjon av rugeegg til slaktekylling har en mangeårig historie i Trøndelag. Norgesfôr Orkla har levert fôr til denne produksjonen i snart ti år. I dag er produksjonen
konsentrert til Soknedalsområdet i Sør Trøndelag og Skogn og Steinkjerområdet i Nord Trøndelag. 

Dette er en liten næring i landbruket med totalt noen og tjue produsenter i oppdrett og eggproduksjon i Midt- Norge, men med et stort antall kyllingprodusenter som er avhengige av deres innsats. Rugeeggproduksjonen er lite kjent utenfor miljøet og i denne artikkelen vil vi gi et kort innblikk i hvordan den foregår.

Produksjonsmålet er 160 egg pr høne med en klekkeprosent på 75- 80. En flokk på 7500 høner kan gi opp mot en million kyllinger, så en rugeeggprodusent ”betjener” 8-9 kyllingkonsesjoner på et godt innsett.
Rugeegg er kanskje den husdyrproduksjonen der røkterens dyktighet og nøyaktighet har størst betydning for resultatet. Svikt hos oppdretter eller eggprodusent kan knekke en flokk og føre til at en potensiell stor inntekt reduseres til et netto tap på et innsett. De fleste parametre i produksjonen er nøyaktig styrt.
Et vellykket innsett krever at røkteren hele tiden følger med på hvordan flokken utvikler seg og foretar de nødvendige justeringer raskt nok.
Fôret tildeles restriktivt etter norm og justeres løpende etter tilvekst og produksjon.
Slaktekyllinger er avlet for rask tilvekst og stor appetitt og det er derfor krevende å styre fôringen til hønene som har samme appetitt som slaktekyllinger.
Fôringen trappes opp gradvis og nøyaktig og det tilstrebes å følge tilvekstkurven. Svingninger over og under kurven er uheldig. Hvis man i en kort periode havner
under kurven kan dyra lett ta dette igjen med kompensasjonsvekst senere, men ujevn tilvekst er negativt for senere produksjon.
Dyra går i frittgående system på golv både i oppdrettet og i eggproduksjon. I eggproduksjonen er det gjødselrister og verpekasser langs midten av huset. Fôret tildeles enten i kjeder/renner eller i skålsystem som ligner på kyllingfôranlegg. I oppdrettet er det også brukt Spinfeederanlegg som sprer fôret utover golvet.
Dyra flyttes fra oppdretter til eggprodusent ca 17 uker gamle. Der får hanene egen fôrlinje og eget fôr. Det kan være en utfordring å unngå at hanene stjeler fôr fra hønene og vokser for fort i den første tiden. Hønefôranlegget har trangere åpninger, og etter hvert kan ikke hanene få tak i fôr der.
Det er en hane for hver 10 høner. Eggprodusentene får betalt for antall leverte egg, og får tillegg eller trekk for klekkeresultat over eller under norm. Å få hanene til å fungere og gi høy andel befruktede egg er derfor vesentlig for økonomien. Hybriden Ross 308 som brukes nå har gitt bedre produksjonsresultater for slaktekylling men er mer utfordrende for eggprodusenten. Den har litt lavere eggproduksjon og større egg med tendens til lavere klekking sammenlignet med den forrige hybriden. Selv om det totale kvantumet kraftfôr til denne produksjonen er relativt liten bruker vi i Norgesfôr Orkla mye tid og ressurser på løpende forbedringer av fôret. I samarbeid med rugeri, produsenter, veterinærer, forskningsmiljøer og råvareleverandører tilstreber vi å lage et stadig bedre fôr med riktige energi og proteinnivåer til de ulike fasene i innsettet. Riktig nivå og kvalitet på mineraler, vitaminer og andre tilsetningsstoffer er også viktig. Sortimentet er vist i tabellen nedenfor.

Det er viktig å tilby dyra et godt stabilt fôr med jevn, god struktur. Strukturen er vesentlig for at dyra skal bruke passe lang tid på å ete. For kort etetid kan føre til mer uro og stress i flokken og for lang etetid kan gi færre befruktede egg fordi hanene ikke får gjort jobben sin godt nok.
Både oppdrett og eggproduksjon deles i tre fôringsfaser. De første tre ukene i oppdrettet brukes et kraftig fôr som sikrer at dyra kommer godt i gang. Deretter trinnvis svakere fôr fram mot flytting. Et svakt fôr i slutten av oppdrettet gjør at dyra kan få god metthetsfølelse uten at tilveksten blir for stor. Hos eggprodusenten brukes den første tiden et overgangsfôr tilpasset den endringen høna gjennomgår når eggproduksjonen starter. Deretter to faser med produksjonsfôr der det første er mer konsentrert og tilpasset oppverping og topproduksjon. Strukturen på fôrtypene er ulik for å bidra til riktig fôropptak og etetid. Kontinuerlig kontroll med råvarer og ferdigfôr er essensielt for å sikre at vi til enhver tid kan tilby et godt og funksjonelt fôr til denne vanskelige og viktige produksjonen.