Artikkel i Landbrukstidende nr. 16
Av: Svanhild Bakke, Norgesfôr Orkla
Grovfôrkvaliteten på gården har stor betydning for valget av kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Det ser ut til at det dette året er viktigere enn noen gang å ta grovfôrprøve. |
Sjekk grovfôrkvaliteten dette året
|
|
Bakgrunn for at vi i Norgesfôr Orkla henstiller dere til å ta ut prøve på eget surfôr er at enkelte grovfôrprøver fra 1. slått her i Midt-Norge viser både lågere energiinnhold og råproteinnivå enn normalt, spesielt dersom 1. slåtten er tatt etter ca. 10. juni.
|
|
Hvordan lese analysebeviset?
Tidlig høstet surfôr (før/ved begynnende skyting) har i normale år en høg energiverdi, > 0.90 FEm/kg tørrstoff og en låg fiberfraksjon (NDF), < 520 g NDF/kg tørrstoff. Surfôr høstet før/ved skyting inneholder normalt 0,85 – 0,90 FEm/kg tørrstoff og har en fiberfraksjon på 480 – 520 g NDF/kg tørrstoff. Prøver viser at det er en tendens til lågere energiverdi i grovfôret enn forventet, selv ved et ”normalt” høstetidspunkt. Vær oppmerksom på dette, da det kan medføre en lågere total energiverdi i fôrrasjonen og kan dermed medføre større andel frie fettsyrer i melka. Bruk av mer kraftfôr eller kraftfôr med en høg energiverdi er det beste alternativet for å motvirke dette.
|
|
Godt og nok grovfôr er viktig i melkeproduksjonen
|
|
Råprotein
Normal mengde med råprotein i fôret er 140 – 160 g/kg tørrstoff (eller 14 – 16 %). Noen av prøvene som er analysert hittil i Midt-Norge viser noe lågere verdier med råprotein (120 – 140 g/kg TS). Dette kan komme av redusert mengde gjødsel på grunn av gjødselprisen i vår og gjødslingstidspunkt. De ugunstige vekstforholdene som var i mai/juni med låge døgntemperaturer over lengre tid, kan ha gitt ett redusert opptak i plantene. Plantene eksploderte i veksten da døgntemperaturen steg med ca 10 grader nesten over natta. Låge råproteinverdier gir låge PBV-verdier. Dette gjør at de aller fleste av dere dette året ikke vil ha høge ureatall i melka, og dere bør benytte kraftfôr med ca. 0 i PBV eller høgere. Dette kan være Drøv Energirik, Drøv Energirik høg, Drøv Fase 1, Drøv Middelslått eller Drøv Seinslått. |
NDF
Fiber (NDF) varierer med utviklingsstadium (blad/stengel forhold) og vekstforhold, der høg døgntemperatur fremskynder utviklingen av stengel meget raskt. Fiber er den delen av grovfôret som er tungtfordøyelig, og det tar lang tid å bryte det ned i vomma. Et høgt NDF-nivå vil virke negativt på grovfôropptaket og fôrutnyttelsen, samtidig som et meget lågt nivå (raigrasfôring) kan gi en for rask passasje og diarélignende tilstander.
Ved økt NDF-innhold/sein slått og i varmt og tørt vær, vil mengde totalt ufordøyelig fiber (iNDF) øke. Ufordøyelig fiber finner en igjen i møkka og det er ønskelig med noe ufordøyelig fiber i fôret for å gi gunstige vilkår i vomma og tarmen. Ved normal NDF-verdi vil iNDF ligge mellom 80-150 g/kg NDF. Høg andel iNDF forsinker nedbrytingshastigheten og dermed fôropptaket.
Fordøyelig organisk stoff (OMD) sier noe om totalfordøyeligheten av fôret. Skal fôret ha en høg fordøyelighet bør OMD-verdien være ca. 75 % eller mer.
Syrer
Det skal være både mjølkesyre, eddiksyre og til en viss grad maursyre og ammoniakknitrogen (NH3-N) i surfôret. Dette viser at ensilerings- og gjæringsprosessen har vært slik den skal være. Normaltall for syrer i surfôr med under 25 % TS er satt opp nedenfor, for surfôr med høgere TS-innhold bør syretallene være lågere.
|
NH3-N:
Melkesyre:
Eddiksyre:
Smørsyre:
Propionsyre:
Maursyre:
Etanol: |
< 81 g/kg N
40-80 g/kg TS
12-30 g/kg TS
< 4 g/kg TS
< 2 eller 6-12 g/kg TS
< 2 eller > 8 g/kg TS
< 8 g/kg TS |
Apetittfôring av surfôr, min 20%,
skal ligge igjen ved neste fôring
|
Det kan være høgere nivå med NH3-N, propionsyre og maursyre hvis det er benyttet ensileringspreparater som inneholder de samme stoffene/syrene. Men den totale mengden med syrer bør ikke bli for høg, da dette kan redusere opptaket av grovfôr hos mjølkekyrne. Melkesyre, som er et ”ønskelig” gjæringsprodukt, kan redusere fôropptaket med opptil 1 -2 kg TS pr. ku pr. dag ved for høge verdier.
|
Mineraler
Aske er de mineraler som er i fôret, og ligger normalt mellom 60-80 g/kg TS i surfôret. Opptaket av mineraler i planter er styrt av flere faktorer. Mineralopptaket skjer gjennom rotspissen og er best under gode vekstforhold, med god tilgang på luft, vann, varme og luft. Transporten av mineraler fra rot til blad/stengel skjer raskest ved høg temperatur. Låg temperatur, vassmettet jord eller svært tørr jord hemmer opptaket. I år med høge avlinger kan innholdet av mineraler være forholdsvis lågt, da en får en uttynningseffekt, siden plantene ikke evner å øke mineralopptaket i like stor grad.
Mineralinnholdet reduseres med økende utviklingstrinn, spesielt etter skyting. Sterk kaliumgjødsling vil redusere plantenes innhold av kalsium og magnesium, og redusere dyra sitt opptak av magnesium fra fôret. Mangel på kalsium kan gi økt frekvens av melkefeber, og magnesiummangel kan gi tilfeller med fjøskrampe (graskrampe). Et flertall av de grovfôrprøver som til nå er kommet inn, viser låge askeverdier, spesielt for 1. slått. Trolig er det størst reduksjon på kaliumverdien fordi det på vårgjødslinga, hos mange, ble brukt ren N-gjødsel. Den kjølige vekstsesongen har helt klart redusert nivået med mineral i grovfôret.
Er du usikker hvordan mineralstatusen er, ta en utvidet grovfôrprøve.