Aktuelt

Tips

Print
New Zealands jordbruk i sterk utvikling

Tekst og foto: Erik Harsem 

Denne artikkelen kan du også lese i Bondebladet nr. 50

New Zealand er et av verdens fremste jordbruksland. Særlig mjølkeproduksjon har økt betydelig de siste årene. I tillegg til sau og storfekjøtt er produksjon av grønnsaker, frukt og bær store næringer

 


STORE FORHOLD: 1000 kyr venter på å bli mjølket i en karusell for 65 kyr.

New Zealand henter over halvparten av eksportinntektene fra meieriprodukter, mørkt kjøtt, ull, bær, frukt og grønnsaker. Landet satser betydelige ressurser på
utvikling av jordbruket basert på økt etterspørsel fra blant annet Østen.

Nye frøsorter
Landet har også stor produksjon av såvarer og det drives betydelig forskning og utvikling for å fremskaffe nye frøsorter av spesielt gras- og fôrvekster, i tillegg til
grønnsaker.
Nye landbruksreformer fra 1984 med avregulering har bidratt til å øke effektiviteten i jordbruket. Jordbruket må til enhver tid tilpasse seg etterspørselen på verdensmarkedet, og regelmessig omlegging av produksjon og drift er noe bøndene har måttet lære seg å leve med. Omsetningen av landbrukseiendommer er stor, og husdyrprodusentene holder sjelden på etter fylte 60 år. Foredlingsleddet er i stor grad basert på bondeeide bedrifter. Det samme gjelder driftsmiddelomsetningen hvor det er konkurranse mellom lokale aktører.

Mjølkeproduksjon størst
Det er økt etterspørsel etter meieriprodukter på verdensmarkedet med økte priser sett over tid. Bonde Neville Calmers på gården Highcliffe i Canterbury, forteller at landets mjølkeproduksjon har fått et stort oppsving de siste årene. Gjennomsnittstørrelse per gårdsbruk er nå 340 kyr, i Canterbury langt større. Familiebruket er fortsatt dominerende, men Calmers er bekymret for at industriselskaper gradvis overtar. Et par mil fra gården hans ligger et nytt meieri med 25 prosent japansk eierskap. Det produserer tørrmjølk som det er stor etterspørsel etter, spesielt i Østen. Mange bearbeidede matvareprodukter inneholder mjølkeprotein fra New Zealand.

Arbeidskraft fra Asia
Selskapet eier blant annet nabogården til Highcliffe med 1000 mjølkekyr. Den har karusell med plass til 65 kyr, og én person som mjølker. Et stykke lenger sør er det, ifølge kilder der, også bygget et meieri med russiske eiere. Flere av de større industrieide mjølkebrukene benytter asiatisk arbeidskraft. Fonterra er New Zealands
ledende meieriselskap med over 85 prosent markedsandel. Selskapet er bondeeid i likhet med mye annen foredlingsindustri og driftsmiddelomsetning. Husdyrhelsa i mjølkeproduksjonen og de øvrige husdyrproduksjonene er generelt bra, og de siste årene er det blitt større oppmerksomhet knyttet til dyrevelferd.




NORSK KORNFOREDLING: Andy Hey (til høyre) er ansvarlig for oppformering av norsk korn på Plant & Food forskningsstasjonen i Canterbury 
Oppformering av norsk korn
New Zealand satser store ressurser på forskning og utvikling innen jordbrukssektoren. En viktig institusjon i dette arbeidet er Crop & Food Research med 900 ansatte lokalisert flere steder i landet. Staten er dominerende eier. Gjennom mange år har Norge sendt korn som foredles av Graminor utenfor Hamar til Crop & Food Research. Siden New Zealand har sommer når vi har vinter, og klimaet i vekstsesongen ikke er vesentlig forskjellig, oppformeres det norske kornet slik at foredlingsarbeidet for Graminor kan gå dobbelt så fort. På forsøksstasjonen utenfor Christchurch på Sørøya har Andy Hay ansvar for arbeidet med det norske kornet. Han forteller at de også har tilsvarende oppgaver for flere andre nasjoner på den nordlige halvkule. På forsøksstasjonen er det flere hundre dekar med forsøksfelt til ulike formål. I de mange veksthusene gjennomføres vekstforsøk og i laboratoriene kartlegges egenskapene på vekstene som dyrkes. Crop & Food Research samarbeider også med Bioforsk, UMB
og Universitetet i Bergen. Virksomheten har mange utenlandske oppdragsgivere og mange av oppdragene knytter seg til matvareindustrien. Fiskeoppdrett er et nytt område
forskerne i Crop & Food Research nå har begynt på.

 


Eksport av studieplasser Lincoln er ett av to landbruksuniversitet i landet og har 3000 studenter. Studieplasser er blitt en stor eksportartikkel for New Zealand, og mange av studentene er fra Østen. Forskerne Jim Gibbs, opprinnelig fra Australia, og skotten Alastair Nicol arbeider begge med husdyrernæring knyttet til drøvtyggere. Beitebruk og kvaliteten av grovfôret er deres viktigste oppgaver. I New Zealand legges det ned mye ressurser i å fremskaffe best mulig grovfôr. Nicol er medforfatter i et nytt bokverk som er blitt den nye bibelen knyttet til fôring av beitedyr. Import av palmeoljemel Julian Waters er veileder for bønder og fôrindustrien og opererer fra hjemmekontor utenfor Auckland. Han forteller at det praktisk talt ikke brukes kraftfôrblandinger til landets drøvtyggere, men at importen av palmeoljemel fra Indonesia har vært betydelig de siste årene. Palmeoljemel inneholder 16 prosent protein og er et biprodukt fra produksjon av palmeolje. Det er omstridt blant annet pga. dyrking i regnskogområder.
New Zealand er et av verdens fremste jordbruksland. Særlig mjølkeproduksjon har økt betydelig de siste årene. I tillegg til sau og storfekjøtt er produksjon av grønnsaker, frukt og bær store næringer.

Import av palmeolje
Julian Waters er veileder for bønder og fôrindustrien og opererer fra hjemmekontor utenfor Auckland. Han forteller at det praktisk talt ikke brukes kraftfôrblandinger til landets drøvtyggere, men at importen av palmeoljemel fra Indonesia har vært betydelig de siste årene. Palmeoljemel inneholder 16 prosent protein og er et biprodukt fra produksjon av palmeolje. Det er omstridt blant annet pga. dyrking i regnskogområder

Det er vanlig å tildele dyra tilskudd av mineraler i drikkevannet under mjølking. Produksjonen av egg, fjørfe- og svinekjøtt foregår i store produksjonsenheter
hvor noen få industrielle aktører kontrollerer verdikjeden. Husdyrproduksjonen foregår ofte som kontraktsproduksjon av gårdbrukere i store enheter. Waters forteller at New Zealand de siste årene har innført strenge krav for å begrense forurensingene fra husdyrholdet.


FORSKNINGSBASERT: Glen Judsen forsker på optimalt beitebruk på Wrigston Research Centre utenfor Lincoln.
Driftsmidler til jordbruket
Glen Judsen er husdyrforsker innenfor beitebruk på Wrigston Research Centre utenfor Lincoln. På forsøksstasjonen arbeider 30 forskere. Hyppige skifter av beite og sortsvalg er noe av det bøndene er opptatt av. Wrigston er et bondeeid landsdekkende selskap med 3000 ansatte. Såvarer er hovedproduktet, hvorav mye også eksporteres. Ellers omsetter selskapet plantevernmidler og en del øvrige driftsmidler. Driftsmiddelomsetningen i New Zealand er først og fremst basert på lokale aktører. Mange av disse omsetter også grovfôr. Flere har kornmottak og noen egen kraftfôrproduksjon. Det blir lagt stor vekt på å skille kornpartier med ulik kvalitet fra hverandre. Dette gjøres ved at det er mange kornsiloer. Bøndene synes driftsmiddelbransjen fungerer bra. De er opptatt av at det er konkurranse i markedet. Flere av selskapene tilbyr også sprøyting, leiekjøring, rådgivning og andre tjenester.

Gjødselomsetning
Gjødselomsetningen er dominert av to store aktører som selger direkte til sluttmarkedet. Selskapene Ravensdown og Balance leverer rundt 90 prosent av
mineralgjødsla direkte til gårdbrukerne. I tillegg finnes noen få mindre aktører. Yara leverer noe gjødsel til spesialkulturer. Ravensdown er eid av bønder og har gjødselfabrikk i Dunedin på Sørøya. Her produseres Superfosfat og mekanisk blandet gjødsel som begge er store gjødselprodukter i New Zealand. Balance produserer nitrogengjødsel i egen fabrikk på Nordøya. Kjemisk blandet NPKgjødsel brukes først og fremst i grønnsaksproduksjon. Det meste av gjødsla omsettes i bulk og
mange gårdsbruk har egne gjødselsiloer.
Wrigston Research Centre utenfor Lincoln.

STORE REFORMER GJENNOMFØRT

New Zealand innførte store reformer i landbruket for 25 år siden.
Rob Davidson i bøndenes lobbyorganisasjon Meat & Wool forteller at det i 1984 ble innført store politiske reformer etter at den økonomiske utviklingen
i jordbruket og landet var blitt kritisk. Innenfor jordbruket ble det full deregulering, noe som medførte tøffe omstillinger for bøndene.

Økt effektivitet
Davidson mener dette gjennomgående har vært bra for landet. Han forteller at effektiviteten i jordbruket har økt betraktelig, for eksempel innenfor
produksjon av fårekjøtt.
- Rundt regnet blir det i dag produsert samme mengde kjøtt til en høyere kvalitet av 35 millioner dyr sammenlignet med 60 millioner i 1984, sier Davidson.
Økonomien blant gårdbrukerne virker å være bedre i New Zealand i forhold til den øvrige befolkning, sammenliknet med Norge. Prisnivået generelt ligger på 60-70 prosent av norsk nivå. Melkebonde Glen Williams uttrykker imidlertid en viss bekymring for finanskrisen som har gitt strammere vilkår for finansiering. I tillegg har mjølkeprisen falt det siste året.


Klar for ny WTO-avtale
Landet har inntil nylig hatt lederen for jordbruksforhandlingene i WTO og har derved hatt relativt stor innflytelse på utviklingen i forhandlingene. I utgangspunktet har New Zealand og Norge motsatte ståsted i jordbruksspørsmål i WTO. Leder Rebecca Berendt ved Landbruksdepartementets internasjonale avdeling viser likevel god forståelse for argumenter for å opprettholde norsk jordbruk på dagens nivå. Hun har arbeidet ved New Zealands Brussel-kontor i tre år og uttrykker positive holdninger til at Norge er pålitelige og oppfyller inngåtte avtaler. Berendt tror at det i løpet av noen år vil bli inngått en WTOavtale innen jordbruksområdet. Hun påpeker at spørsmål om matvaresikkerhet, miljøaspektet og finanskrisens virkninger på jordbruksproduksjonen er viktig å få avklart i forhold til en eventuell WTO-avtale.

 


NEW ZEALAND


*Fire millioner innbyggere hvorav 15 prosent er maori

*Wellington er hovedstad

*Fra 1984 store økonomiske reformer med liberalisert frihandelspolitikk

*60 prosent av eksportinntektene fra landbruksområder

*63.000 gårdsbruk med 2.330 dekar i gjennomsnitt

*147 millioner dekar dyrket mark/beite