Velg riktig kraftfôr -

En utfordrende innefôringssesong er over, og spenningen er igjen her: Hvordan går det denne sommeren? Kvaliteten på det vi høster nå er helt avgjørende for resultatet neste innefôringssesong.

Stine G. Vhile
Utviklingssjef drøvtyggere, Norgesfôr AS
Cand. med. vet., PhD husdyrernæring

Valg av både type og mengde kraftfôr er helt avhengig av innholdet i det beitegraset/grovfôret vi har tilgjengelig og den ytelse/tilvekst vi har satt oss som mål. Det er mange faktorer som spiller inn. Graset/grovfôrets innhold av protein samt mengde og type fiber er spesielt viktig. Også mineralinnhold i beitegras og gjæringskvaliteten i surfôr er viktige parametere. Å ha kjennskap til innholdet i grovfôret på et tidlig tidspunkt er avgjørende for fôrplanlegginga for hele neste sesong. En grovfôranalyse vil være lønnsomt for totaløkonomien og en svært god måte å kunne legge opp fôringa med best mulig resultat.

Å fôre en drøvtygger er å fôre vommikrobene!

Litt om proteinbalansen i vomma

Protein i fôret brytes ned i betydelig grad av mikrober i vomma. Protein inneholder nitrogen, og dette fraspaltes i form av ammoniakk. Dersom mikrobene skal kunne benytte dette videre til å bygge opp nytt protein (mikrobeprotein), er de avhengige av blant annet energi fra fermenterbare karbohydrater. For den delen av proteinet som brytes raskt ned i vomma må det da være nok energi fra lett fermenterbare karbohydrater (sukker/stivelse) tilstede. PBV verdien i en fôrrasjon sier noe om rasjonen forsyner mikrobene med tilstrekkelig nitrogen til mikrobesyntese som skjer på grunnlag av rasjonens innhold av fermenterbare karbohydrater. Litt forenklet kan vi si at dersom det blir for mye protein løst i vomma i forhold til energi fra fermenterbare karbohydrater vil det bli overskudd av ammoniakk i vomma. Dette tas opp gjennom vomveggen, omdannes i leveren til urea og går over i blod og melk. Den store utfordringen er derfor å «treffe» med riktig innhold av vomnedbrutt protein og type og mengde fermenterbare karbohydrater i totalrasjonen slik at proteinbalansen i vom blir optimal. Ureaverdien i melka er en god indikasjon på om en har valgt riktig kraftfôrblanding. Verdien bør ligge mellom 3 og 6 mmol/liter. For høye tall er tegn på dårlig utnyttelse av proteinet i rasjonen. Høye ureaverdier i melka vil i første rekke gå ut over fruktbarheten. Ungt beitegras er proteinrikt, og det er viktig å bruke et kraftfôr med lav PBV for å unngå høye ureaverdier. Urea skilles ut i urin, og det er derfor viktig også for andre enn kua å optimalisere proteinbalansen i vomma. Både kua, bonden og jorda vår blir fornøyde hvis vi ikke kaster bort verdifullt protein! Norgesfôr sitt Drøv sortiment har mange blandinger tilpasset ulikt proteininnhold i beitegras/grovfôr. Vi hjelper deg å velge riktig type ut ifra innholdet i ditt beitegras/grovfôr for å oppnå best mulig resultat!

Litt om fiber

Det er viktig å vite noe om beitegraset/grovfôrets innhold av NDF (total fiber) og andelen INDF (ufordøyelig fiber). INDF er den ufordøyelige delen av NDF, og er den faktoren som er av størst betydning for grasets energi- og proteinverdi. INDF øker generelt med økende NDF innhold, ved sein slått og i varmt og tørt vær. For å kunne gi riktig mengde kraftfôr slik at dyret får den energien det trenger må vi ha kjennskap til energiinnholdet i beitegraset/grovfôret. Forenklet kan vi si at høy INDF betyr lavere energiinnhold og behov for mer kraftfôr. Ungt, næringsrikt beitegras har et høyt innhold av råprotein og ofte et lavt innhold av fiber (både NDF og INDF). Det kan da bli for lite struktur i rasjonen, noe som resulterer i dårlig vommiljø og løs avføring. En annen konsekvens kan være lav fettprosent i melka. I vomma er det de fiberspaltende mikrobene som danner eddikksyre, et viktig substrat for melkefettproduksjon. Tilleggsfôring med halm eller seint høsta grovfôr er derfor gunstig. I Norgesfôr sine Drøv blandinger til beite inngår også råvarer som er gunstige for vommiljøet.

Litt om magnesium og graskrampe

Magnesium er et mineral som inngår i betydelig grad i skjelettet, det er en essensiell del av ekstracellulærvæskene i kroppen (blod og vevsvæske) og inngår i mange viktige biologiske og fysiologiske funksjoner. Hos drøvtyggere tas magnesium opp fra vom, bladmage og tarm. Opptaket i vomavsnittene hemmes av et høyt innhold av kalium og ammonium (fra løselig protein) da disse stoffene konkurrerer med magnesium om opptaket. I tillegg vil et lavt innhold av natrium redusere magnesiumopptaket. Godt gjødsla beitegras er rikt på både kalium og råprotein, og har ofte et lavt innhold av natrium. Dette gjør at magnesiumopptaket reduseres. Dersom opptaket blir for lavt, kan det oppstå graskrampe (hypomagnesemi). Raskt fôrskifte vil øke risikoen. La dyra ha tilgang til saltstein hele tiden. Graskrampe forekommer både hos melkekyr og kjøttfe, oftest hos eldre, fete kyr. Symptomer kan, ved moderat mangel, være nedsatt fôropptak med påfølgende nedsatt ytelse og reduksjon i melkefett. Mer tydelige symptomer er mangel på etelyst, nervøs oppførsel og muskelsitringer. Etter hvert vil dyra kunne få en ustø gange og de kan falle om med kramper. I Norgesfôr sine Drøv blandinger er det økt krav til tilgjengelig magnesium i beitesesongen for å redusere risikoen for graskrampe.

Konklusjon

Norgesfôr har meget god lokalkunnskap! Ta med grovfôranalysen til oss, og vi hjelper deg med å tilpasse type og mengde kraftfôr til din besetnings behov.

Publisert av Wenche Tetoka, 19.06.2012