Spragleflekk (Ramularia)

Spragleflekk er et gammelt problem i byggproduksjonen i Midt-Norge. Bygg er den mest attraktive vertsplanten og det er grunn til å tro at kornet smittes en stund før aksskyting. Spragleflekk kan infisere vår-, høsthvete, havre, rug, rughvete, kveke, havre og hønsehirse. Erfaringer tyder på til dels betydelige avlingstap (10-20%). Været etter blomstring kan ha betydning for utvikling av sykdommen og innvirkning på avling. Spragleflekk spres med vannsprut og vind. Den overvintrer i halmrester og rester av andre grasarter, og trolig spiller kveke en viktig rolle for overvintring og spredning av sykdommen. Spragle-flekk opptrer oftest i dalstrøk og finnes sjelden i flate distrikter. Spredning og etablering av sykdommen øker i mange tilfeller når klarvær inntreffer etter en regnfull periode.

Sykdomsutvikling
Skaden begynner med rødbrune små flekker på byggblad. Senere blir flekkene brune med en gul randsone. Disse har en maksimal størrelse på 2 mm bredde og 3-4 mm lengde. Ved massive angrep og/eller stor mottakelighet for sorten er flekkene veldig små (opptil 1 mm) og tallrike. Skadebildet kan variere en del fra små tallrike flekker til større flekker som kan forveksles med skader forårsaket av ovaltypen av sykdommen byggbrunflekk. Ved fuktige værforhold sporulerer Spragleflekk på bladundersiden (vanligvis etter aksskyting). Soppen angriper hele den overjordiske delen av byggplanten.

Tiltak
Bruk sorter som er sterke mot spragleflekk f. eks. Thule og Gaute (Gaute er søkt godkjent nå). Spagleflekk kan bekjempes på samme måte som andre bladflekksykdommer i bygg. De fleste vanlige soppmidler vil begrense sykdommen til en viss grad. En foreløpig anbefaling vil være behandling før aksskyting, spesielt ved ensidig korndyrking. Denne behandlingen er også nyttig med hensyn til andre bladflekksykdommer i bygg. Gjentatt behandling kan anbefales der dette er økonomisk forsvarlig.