MÅLET FOR UGRASBEKJEMPELSE
Målet for ugrasbekjempelse kan sammenfattes i fem punkter:
- Unngå reduksjon i avlingen p.g.a. unødvendig konkurranse for kulturplantene.
- Øke kvaliteten.
- Minimalisere innhøstingskostnadene (eks.treskeproblemer).
- Redusere tørke og rensekostnadene.
- Hindre oppformering av ugrasbestand.
UGRASARTENES TILPASNING
Hva er ugras
Ugras defineres ofte som “planter som forringer kulturens kvantitet og kvalitet”. Det er relativt få arter som er ugrasproblem i landbruket. Det dreier seg om 30-40 forskjellige arter, og av dette er det mellom 5-10 arter som dominerer i en enkelt åker.
Livssyklus
Det som er felles for ugras i en åker er at livsrytmen er slik at de kan rekke å spire, blomstre, modne og sette nye frø innenfor samme tidsrom som kulturen. F.eks. vil ugrasarter som skaper problemer i vekstskifte dominert av høstkorn, ikke være de samme problemartene der vårkorn er dominerende.
Frøproduksjon
Ugrasartenes frøproduksjon kan variere utrolig mye, - fra noen få og opptil 500.000 frø pr. plante. Frøproduksjonen er avhengig av hvilke ugrasart og vekstbetingelser som er til stede. Selv om ugras produksjonen kan være stor, finner man ikke tilsvarende stigning i jordens frøinnhold. Det er gjort målinger som viser at mellom 50 og 90% av frøene dør, fra de blir kastet til de blir innarbeidet i jorden.
EKSEMPEL PÅ UGRASARTENES FRØPRODUKSJON
100-1000 frø/plante:
Floghavre, hønsegras, rødtvetann, nesle, knereverumpe.
1000-5000 frø/plante:
Gullkrage, høymole, jordrøyk, linbendel, løvetann, stemorsblom, veronika, åkerdylle, åkersennep.
5000-20000 frø/plante:
Klengemaure, vassarve, åkersvineblom.
20000-50000 frø/plante:
Balderbrå, gjetertaske, meldestokk, svartsøtvie, åkerhvein.
50000-700000 frø/plante:
Burot.
FRØETS HOLDBARHET
Det er funnet eksempler på at frø har bevart spireevnen opptil 2000 år. Det er neppe tilfelle i paksis. Undersøkelser viser at det bare er en ganske liten prosent av frøene som bevarer spireevnen mer enn 6-7 år.
Se også vår Felthåndbok side 6 - 48.