Magnesiummangel og graskrampe
Magnesium er et makromineral som er viktig for at mange reaksjoner i stoffskiftet skal kunne skje. Magnesium er også et viktig mineral i skjelettet (bein), og det er nødvendig for normale nervesignaler og muskelkontraksjoner.
For å kunne opprettholde et tilstrekkelig nivå av magnesium i blodet er dyra avhengige av jevn tilførsel gjennom fôret fordi de ikke klarer «å hente» ut magnesium fra beinvev- slik som er tilfellet for kalsium. Hos voksne drøvtyggere skjer opptaket av magnesium i vomma. Høye nivåer med nitrogen og kalium i vomma vil hemme opptaket.
Graskrampe er en tilstand hos drøvtyggere der magnesiumkonsentrasjonen i blodet er for lav. Tilstanden kan bli alvorlig, og skjer oftest med melkekyr tidlig i beitesesongen (økt risiko med økede alder og ytelse). Beiting på hurtigvoksende, godt gjødsla gras om våren bidrar med høyt innhold av protein (mye nitrogen) og kalium, samt lavt innhold av fiber i rasjonen. Dette vil redusere opptaket av magnesium i vomma.
For lavt innhold av natrium i rasjonen kan også være en medvirkende årsak fordi natrium hjelper til med opptaket av magnesium. For lavt nivå av magnesium i blodet fører også til redusert mobilisering av kalsium og fare for hypokalsemi (som kan utvikle seg til melkefeber).
Symptomer på graskrampe ligger i navnet- dyra kan få kramper. Også redusert fôropptak, nervøsitet, oppspilthet, aggressivitet og muskelsitringer kan være tidlige symptomer. I alvorlige tilfeller kan dyr bli funnet døde på beite uten at man har observert synlige symptomer. Ved mistanke om graskrampe er det viktig at veterinær tilkalles raskt for tidlig behandling.
I alle våre DRØV-kraftfôr øker vi innholdet av magnesium i tiden før beiteslipp og gjennom sommeren slik at faren for magnesiummangel reduseres.
Fokus på proteinbalanse i vom (PBV)
Litt forenklet kan vi si at proteinbalansen i vom (PBV) sier noe om forholdet i vomma mellom protein nedbrutt og energi tilgjengelig fra karbohydrater. Ved en god synkronisering av dette vil mikrobene utnytte det nedbrutte proteinet og energien til bygge opp nytt mikrobeprotein.
I ungt beitegras er det ofte mer protein enn det som finnes i «vanlig surfôr», fordi vi oftest slår graset ved et seinere utviklingsstadie. Mye av proteinet i gras er løselig i vom, og dersom tilførselen er større enn det mikrobene klarer å omsette vil det kunne dannes for høye mengder ammoniakk i vomma (for høy PBV).
Ammoniakken absorberes gjennom vomveggen, omdannes i levra til urea og det meste skilles ut i urin. Et overskudd av protein er ikke gunstig hverken for dyra eller miljøet. Dersom urea i melka stiger (over 5-6 mmol/l) kan dette være et tegn på at det er for mye løselig protein i forhold til energi fra karbohydrater i rasjonen.
På beite er det derfor mest gunstig å velge et kraftfôr med lavere PBV. Vi tilbyr kraftfôrvarianter med lav PBV i våre LÅG-varianter. Ta kontakt med din nærmeste Norgesfôrbedrift for mer informasjon (https://www.norgesfor.no/).
Fokus på godt vommiljø
I ungt beitegras kan det bli litt lite fiber, noe som medfører at vommikrobene ikke får nok struktur til å fungere optimalt. Dette kan også føre til lav fettprosent i melka fordi det blir for lite eddiksyre fra fiberfermentering i vomma.
Tilleggsfôring med grovfôr, spesielt i starten, kan bidra til å gjøre overgangen til beite mer optimal. Tilby gjerne tørt høy eller halm på vei inn/ut av fjøset- da kan dyra «ta seg noen munnfuller» på veien- noe som bidrar til å støtte vomfunksjonen.
I våre kraftfôr tilpasser vi også råvaresammensetningen til beitesesongen og bruker kilder med gode fibertyper som støtter vommikrobene. Dersom du vil teste hvordan fiberfordøyelsen i vomma fungerer kan vi hjelpe deg med en «fibertest». Dette vil si at vi tar prøve av dyrets avføring og vasker denne i en spesiallaget sil for å se på størrelse og mengde partikler.
Dette kan gi oss verdifull informasjon om hvordan vomma fungerer. Ta kontakt med din nærmeste Norgesfôrbedrift for mer informasjon (https://www.norgesfor.no/).
Vårt kjente tilskuddsfôr ATTÅT Levende Gjær kan også bidra positivt for å stabilisere vomfunksjonen, les mer om levende gjær: https://www.norgesfor.no/aktuelt/levende-gjaer-i-kraftfor/
Mengde kraftfôr, tilleggsfôring og mineraler
Det å vurdere fôropptak på beite er ikke enkelt, og det kan være vanskelig å vite hvor mye kraftfôr som er nødvendig og om det er behov for å fôre med ekstra grovfôr (silo/rundball/høy).
Ved god tilgang på godt beite er det viktig å «tørre» å redusere kraftfôrmengdene for å utnytte potensialet i beitegraset maksimalt. Det er også viktig å tilleggsfôre med grovfôr der dette er et behov slik at vomfunksjonen optimaliseres.
Våre rådgivere kan hjelpe deg med å sette opp en fôrplan dersom du har behov for det. Beitegraset alene inneholder ikke alle de mineralene dyra trenger, så der det gis lite kraftfôr (under 5 kg til storfe, 0,5 kg til geit og 0,3 kg til sau) må det gis tilskudd i form av mineraler.
Dette er spesielt viktig til dyr som ikke får kraftfôr i det hele tatt! Behovet for mineraler er blant annet avhengig av art, alder, størrelse, produksjon og livsstadie.
Den beste måten å finne ut av hva det et dyr har behov for å få tilskudd av er å ta en mineralanalyse av grovfôret/graset. Først da kan man vite hva de tilføres via graset- og deretter kan man regne ut hva de mangler og må få tilskudd av.
Vær spesielt observant på mikromineralene selen, kobber, jod og kobolt som det ofte kan bli for lite av (varierer avhengig av område), og gi alltid nok salt. Husk også god nok tilgang på drikkevann av god hygienisk kvalitet! Vi tilbyr mineralboluser fra Animax (https://www.vetmidtveit.no/over-animax/), tilskuddsfôr fra Vilomix (https://vilomix.no/), saltsteiner og vår egen vitamin- og mineralstein ATTÅT Steingod til både storfe, geit og hest – se:
https://www.norgesfor.no/produkt/mineralstein-storfe/
Lykke til beitesesongen – norsk mat på norske ressurser!