Olav møter oss med et stort smil i strålende sol, og viser stolt fram gården sin.
– Her er det bygget opp jevnt og trutt fra ingenting, sier han, og tar oss med til fjøset som ble bygget på og om i 2009. Melkeproduksjonen gir et godt grunnlag for drift på gården og smør på brødet til Olav og familien.
Olav har tidligere jobbet som snekker og murer, noe som kom meget godt med når han bestemte seg for å bli gårdbruker på heltid. – Jeg ønsket meg en arbeidsplass jeg var skikkelig interessert i, sier Olav, derfor var valget å bli bonde enkelt. I dag ser det ut til at også neste generasjon vil videreføre det Olav har skapt, da sønnen nå har bygget hus på gården og tar mer og mer del i drifta.
Olav får også god hjelp av kona og samboeren til sønnen i onnekjøringene, sammen drifter de ca 1300 mål til korn og grasproduksjon.
Takker kornprodusentene i området
Fjoråret var hardt for de fleste bønder, og vi vil gjerne bidra til å belyse hvordan det faktisk har gått med dem, hvordan de greide seg igjennom, og hvilke erfaringer som er nyttige å ta med seg til nok en ny, kanskje utfordrende sesong.
Olav takker kornprodusentene i området for velvillighet til å gi bort halm.
– Vi kjørte langt for å skaffe oss halm, jeg trodde vi hadde nok, men alt har gått med. Uten deres hjelp, måtte jeg nok ha slaktet dyr, sier Olav.
Han skjønner at mange kollegaer hadde tunge stunder i fjor sommer, særlig vanskelig var det å vurdere tiltak for å redde avlinga, som vanning, som dessverre hjalp lite i den store sammenhengen
– En må gjøre det en kan for å redde avlingen, det ligger i en agronoms natur. Dessuten må en prøve å se det positive i situasjonen uansett, det prøver jeg hardt på, smiler Olav, og det er vi ikke i tvil om!
Investerte i fullfôrmikser
– Jeg forstod allerede i juni at dette ble vanskelig, og kjøpte en fullfôrmikser, som gjorde det lett å blande det fôret vi hadde. Skulle en noen gang kjøpe en fullfôrmikser, så var det i fjor, og den har hjulpet meg mye.
Vi har kjørt på en blanding av 3 halm – og 2 grasballer gjennom vinteren, og på den måten drøyd grovfôret vi hadde tilgjengelig.
– Dessuten har jeg fått god oppfølging av Geir Henning Fjuk på Råde Mølle, med å tilpasse kraftfôrslag og mengde. Jeg synes ikke jeg har hatt så stort behov for hjelp og oppfølging før, men i år var det avgjørende for å lykkes gjennom vinteren og holde både avdrått, kvalitet og ytelse oppe. Det ble tatt prøver av alt fôret, også halmen, noe som ga god kontroll, og enklere å sette sammen riktig kraftfôr til Østbys besetning.
Olavs besetning består av 50% med NRF og 50% med melkesimmentaler kalt «Fleckvieh». Disse kuene er forholdsvis lettfôret, så fôrbrettet spises alltid reint.
Halmen ble ikke behandlet med ammoniakk, dette på bakgrunn av at halmen var veldig tørr og analysebeviset viste at halmen hadde bra fordøyelighet. halmen og grovfôret blir blandet til en grunnblanding, og med riktig kraftfôrtype har jeg klart å opprettholde melkemengden gjennom hele året. Olav har brukt Drøv Genial kraftfôr gjennom vinteren.
Elitemelk i 21 år!
Halmfôringen har heller ikke påvirket melkekvaliteten, da Olav har levert elitemelk i 21 år, og det ble det ikke stopp i denne vinteren heller.
– I sånne år som dette forstår jeg virkelig verdien av å ha noen å spørre til råds og få hjelp av. Jeg er nok ikke den som henger mest på tlf til fôrrådgivere, men setter pris på å ha noen å diskutere løsninger med.
Fra traktor til ku
Gradvis har Olavs fokusområde flyttet seg fra traktor til ku.
– Det er hos kua pengene ligger, ikke på traktoren, mener Olav. Og at han er en husdyrmann er lett å se, når vi beveger oss innover i fjøset hans.
Her er det rolige trivelige dyr som gjerne lar seg klø og stelle med.
– Jeg kjæler og prater med dem, de har lært seg stemmeleiet mitt. Det er viktig å håndtere kyrne og se hver eneste en som et individ hver dag. Det er den største suksessfaktoren for å lykkes, og jeg har ikke noe sans for systemer der de ikke skal ha noen form for menneskelig kontakt.
Det er her den gode jobben gjøres hver dag, det å se de små tingene, og ikke minst rette de opp med en gang, kan være forskjellen på suksess og fiasko.
Melkeroboten ble installert i 2009, og selv om den har lettet det praktiske arbeidet i fjøset, har det blitt flere dyr å se over. Nå er det ca. 70 kalvinger i året, og Olav mener at det viktigste en kan gjøre i fjøset er å følge med på brunst og få kalv i kuene.
Med 7–8 timer i fjøset hver dag i tillegg til alt arbeidet med jordbruket blir det mange og lange arbeidsdager.
– Det er godt vi ikke bryr oss om helligdager, og så tror jeg jo at vi som jobber så mye, gjør det ikke bare for å overleve men for at vi faktisk har lyst, sier Olav.
– Jeg håper at det også framover kan satser på slike bruk som dette, der det er lagt opp til at en kan klare seg alene. Med en ansatt er fort økonomien borte.
Ser framover
– Jeg er kjempefornøyd med sesongen så langt, en god start for de fleste vekster her hos oss. Alt gjenlegget fra i fjor døde, så det er klart det blir noen utfordringer som henger igjen etter tørken i fjor. Men ved å tenke litt langsiktig, ha gode kollegaer og sparringspartnere, samtidig som en har tilgang på god fôrrådgiving, så tror jeg vi skal klare nye utfordringer!
Med bondeyrket i sikte
Vi fikk også møte Eirik Fleischer, elev på Kirkebygda barne- og ungdomsskole, som hadde «Jobbskyggedag» hos Olav Østby. Eirik er ikke i tvil om hva han skal bli, det er bonde!
Fortsatt er det nok traktoren som lokker mest, men ved å gå med Olav så lærer han nok helt sikkert hvordan han skal bli en dyktig kyrnes mann også…
