Hvordan øke mengden melkefett?

Norgesfôr har høstet gode erfaringer med å bruke levende gjær. Levende gjær stabiliserer pH i vomma og bidrar dermed til å hindre utvikling av sur vom. Norgesfôr bruker den levende gjærstammen Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077 (Levucell®SC Titan®) i kraftfôrblandinger til melkekyr, storfe i vekst, sau og geit og har gjort dette i mange år. Tilbakemeldingene fra produsenter som bruker levende gjær i kraftfôret er veldig gode. Det rapporteres om økt ytelse og bedre gjødselkonsistens, i tillegg til opprettholdt- og i noen tilfeller økt fettprosent i melka.

Melkeprodusent Tore Gjeilo fra Skjåk har fôret med levende gjær til sine melkekyr i 3 måneder og er godt fornøyd med resultatene. Fettprosenten i melka har økt fra 4,0 i desember og til 4,2 % i april. Dette er hovedgrunnen til at Gjeilo har valgt å fortsette med levende gjær i kraftfôret. Gjeilo sier at ytelsen holder seg bedre utover i laktasjonen nå, enn før han startet med levende gjær, spesielt på førstegangs- kalverne.

Gjeilo har 30 melkekyr og en melkekvote 220 tonn, han har spredt kalving og en årsytelse per ku på 9500 kg. Gjeilo bruker nå kraftfôret DRØV Energirik Høg, som er tilsatt varmestabil levende gjær og er produsert hos Ottadalen Mølle. Han bruker i snitt 9-10 kg kraftfôr per ku per dag, som fôres ut manuelt fire ganger om dagen. Grovfôret inneholder mye NDF og iNDF i år. Møkkvaskingen viste derfor en stor andel grove fiber og veldig liten andel fine fiber før han startet fôring med levende gjær. Etter 3 måneder med levende gjær har andelen grove fiber minket og andelen fine fiber økt betraktelig, samtidig som andelen fiber i grovfôret har vært relativt stabilt. Dette viser at mer av fiberet i grovfôret har blitt utnyttet til å lage melkefett (Tabell 1).

Tabell 1. Gjeilo sine resultater fra fibertest, grovfôrkvalitet og protein og fett i melk fra desember 2017 til april 2018.

	Bruker levende gjær	Resultat fibertest (andelen, %)	Grovfôr (snitt, g/kg TS)	Melk sammensetning (%)
Grove fiber	Fine fiber	NDF	iNDF	Sukker	Protein	Fett
Desember	NEI			525	180	94	3,39	4,03
Januar	NEI	27	5,5	525	180	94	3,44	3,97
Februar	JA	19	11	525	180	94	3,62	4,08
Mars	JA			496	180	108	3,60	4,24
April	JA	19	17	496	180	108	3,43	4,15

Tjener mer penger

Økt fettprosent i melk på over 4,0 % gir et fett-tillegg på 7 øre for hver tidels prosent per liter melk. Gjeilo økte fettprosenten med 2 tidels prosent fra desember til april. Dermed vil Gjeilo kunne tjene 10 øre mer per liter når de ekstra kostnadene til kraftfôr er trukket fra. I tillegg kan man regne med bedre utnytting av fôret.

Bruker her, 0,33 kg kraftfôr per liter produsert melk. Kraftfôr med levende gjær koster i dette tilfelle 10 øre mer per kg enn kraftfôr uten levende gjær. Da blir regnestykket:

2 x 1/10% økt fett i melk * 7 øre per liter = 14 øre per liter

-10 øre i økt kraftfôrkostnad *1/3 kg kraftfôr          

= 10 øre mer per liter

Bonden kan påvirke fettprosenten i melk gjennom type og mengde fôr og sine fôringsrutiner. Viktige faktorer er grovfôrets innhold av sukker og NDF. Eddiksyre og smørsyre brukes for å lage melkefett og styrer som regel mengden fett i melka. Produksjonen av eddiksyre og smørsyre stimuleres av det totale NDF inntaket og nedbrytingen av grovfôr i vomma. Kvaliteten på grovfôret og andelen grovfôr i rasjonen har derfor stor betydning for fettprosenten i melk. Imidlertid kan råvarene som brukes i kraftfôret også påvirke ytelsen og fettprosenten i melk og dermed den totale fettmengden.

Norgesfôr bruker flere råvarer og tilsetninger som hjelper kua med å opprettholde et godt vommiljø, få en god utnytting av grovfôret og dermed opprettholde en høy fettmengde i melk. Dette er råvarer som buffer, vombeskyttet fett og levende gjær, samt råvarer som bidrar med fordøyelig fiber og vombestandig stivelse. Under smørkrisa i 2011 tillot Tine at det ble brukt større mengder med metta fett i kraftfôret (C16:0). Det metta fettet ble da brukt som et virkemiddel for å få økt fettprosent i melk. I dag er det imidlertid satt maks krav på bruk av mettet fett i kraftfôret.

Levende gjær

Det er spesielle bakterier som er viktige for fordøyelse av grovfôr, og disse fibernedbrytende bakteriene er følsomme for lav pH. Ugunstige forhold vil derfor redusere utnyttelsen av grovfôret og resultere i lavere produksjon (melk/vekst) og lavere fettprosent i melka. Når pH i vomma synker, øker etter hvert antallet mikrober som produserer melkesyre. Dette kan resultere i ytterligere pH fall og sur vom. Sur vom resulterer ikke alltid i synlig sykdom, men kommer til uttrykk som dårligere produksjonsresultater og blaut gjødsel. Levende gjær bidrar til at andelen bakterier som produserer melkesyre reduseres, og andelen bakterier som forbruker melkesyre øker. Resultatet er en mer stabil pH og dermed gunstigere vommiljø. En annen effekt av levende gjær er at den forbruker oksygen som de fibernedbrytende bakteriene er svært følsomme for, noe som også bedrer forholdene i vomma. En tredje effekt av levende gjær er at den optimaliserer forholdene for en sopptype, som bidrar til at fiber som er «gjemt» inni ufordøyelig lignin i grovfôret, blir mer tilgjengelig for de fibernedbrytende bakteriene. Alle disse faktorene gjør at grovfôret utnyttes mer effektivt. Det siste punktet er spesielt viktig hvis man fôrer med et surfôr som inneholder mye fiber (NDF) og ufordøyelig fiber (iNDF) eller halm, som kan være i tilfelle i innefôringssesongen som vi går inn i nå.

Bruken av levende gjær til drøvtyggere er godt kjent i utlandet. Der blandes ofte gjæren inn i en fôrblanding, uten varmebehandling, på gårdsnivå. Når gjæren skal tilsettes i kraftfôrblandinger som varmebehandles brukes en spesialbeskyttet versjon for å sikre at gjæren overlever produksjonsprosessen. Dette er samme prinsipp som brukes når man beskytter andre følsomme elementer som skal inn i kraftfôr slik som f.eks. vitaminer og probiotika. Vi kontrollerer overlevelsen av levende gjær i kraftfôret vårt regelmessig, og analysene viser god overlevelse av gjæren gjennom pelleteringsprosessen (Figur 1).

Erfaringer med bruk av levende gjær

I en metastudie der man sammenlignet resultatene fra 14 ulike forsøk ble det vist at levende gjær signifikant økte mengden energikorrigert melk (EKM) med 1 kg per dag og fôreffektiviteten med 3,5 % (Ondarza et al., 2010). I en nylig studie økte mengden EKM med 2-2,2 kg per dag og den daglige fettmengden økte med 100 g per dag når det ble fôret med levende gjær, dette gjaldt rasjoner både høye og lave på stivelse (Dias et al., 2018). I de diettene som inneholdt mye stivelse økte pH-en i vom når det ble fôret med levende gjær fra 5,72 til 6,12 og det ble målt lavere konsentrasjon av melkesyre i vom og blod (Dias et al., 2018).

Oppsummert

Bruken av levende gjær i form av Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077 har i feltforsøk vist gode resultater i form av økt ytelse, høy fettprosent i melk, bedre gjødselkonsistens og mindre andel grove partikler i gjødsla. I en typisk norsk rasjon der vi har grovfôr med høy andel iNDF og bruker mye kraftfôr med høy andel norsk korn, vil levende gjær kunne bidra til en bedre utnyttelse av grovfôret og dermed bedre produksjonsresultater. Spesielt i år med fôring av halm som inneholder mye fiber, vil levende gjær øke utnyttelsen av fôret og kunne bidra til bedre økonomi.