Befolkningsvekst, klimaendringer og minkende naturressurser gjør at matsikkerhet og selvforsyning må prioriteres over hele verden. Samtidig med målet om økt matproduksjon på norske fôrressurser skal jordbruket i Norge redusere sine klimagassutslipp med 40 % i forhold til nivået i 1990. Hvordan skal vi klare det?
Metanreduserende fôrtilsetninger
Metanreduserende tilsetningsstoff i kraftfôret til kua kan være en del av løsningen. Det finnes flere ulike produkter på markedet som påstås å redusere metanutslipp fra drøvtyggere.
Dokumentasjonen på disse produktene er varierende og utelukkende basert på utenlandske studier. I Norge og Norden har vi dyremateriale, fôrrasjoner og kraftfôrproduksjon som skiller seg noe fra de fleste andre land i verden. Derfor valgte Norgesfôr å teste et lovende metanreduserende produkt under typiske norske forhold sommeren og høsten 2018.
GreenFeeder
Forsøket ble gjennomført i melkekufjøset på Tomb videregående skole i Råde og metanproduksjonen til de 60 melkekyrne ble målt fra juni til november ved hjelp av det anerkjente Greenfeedsystemet. GreenFeed er en kraftfôrautomat som måler metan i pusten fra kyrne samtidig som de spiser kraftfôr. Ut fra gjentatte målinger hver dag beregnes daglig metanutslipp fra hver ku.
Fôrtilsettingen ble blandet inn i ordinært kraftfôr og varmebehandlet i henhold til norske krav. Noe overraskende viste resultatene ingen effekt på metanutslippene fra de 60 melkekyrne på Tomb. Etter grundigere testing og analysering viste det seg at tilsettingsstoffet ble inaktivert i varmebehandlingsprosessen.
Tålte ikke det norske kravet til temperatur
Tilsetningsstoffet tålte altså ikke den høye temperaturen som det er krav til i norsk kraftfôrproduksjon. For å verifisere effekten av tilsetningsstoffet ble det besluttet å teste tilsetning direkte i grovfôrmiksen uten å ta det inn i kraftfôr.
Det ble nok en overraskelse når vi heller ikke denne gangen kunne se noen effekt av tilsetningsstoffet. Nok en runde med undersøkelser viste at stoffet denne gangen ble inaktivert i grovfôrmiksen på grunn av fuktigheten i surfôret, slik at det aktive stoffet aldri nådde frem til vomma der det skulle ha sin funksjon.
Dette viser viktigheten av å teste ut produkter under norske forhold, og ikke utelukkende støtte seg til utenlandsk dokumentasjon.
Produsenten av tilsettingsstoffet jobber nå med å lage et produkt som er mer stabilt og kan tåle fuktighet og varme. Samtidig er det også andre spennende produkter på gang. Vi har ikke løsningen helt enda, men kanskje er vi veldig nær.
Norsk mat på en bærekraftig måte
Metanutslipp fra kua er imidlertid biologisk og en del av det naturlige karbonkretsløpet. Drøvtyggerens vom er et fantastisk økosystem som omvandler norsk gras som ingen andre kan spise til verdens beste melk og kjøtt. Vi må rette fokuset på hvordan vi kan produsere norsk mat på en bærekraftig måte, altså utnytte norske fôrressurser og drøvtyggere best mulig.
Reduksjon av metangass i testperioden:
Tekst og foto: Gisken Trøan