Klimagassutslipp, bærekraft og norske ressurser i husdyrproduksjonen
I Norgesfôr jobber vi for å utnytte de lokale og norske fôrressursene i enda større grad enn det som gjøres i dag. Vi mener at kraftfôr basert på mest mulig norske råvarer er et riktig og bærekraftig valg, til tross for at det ikke nødvendigvis er dette som gir det laveste klimaavtrykket.
Det har vært et stort fokus på klimaproblematikk de senere årene, og det er enighet om at klimagassutslipp er et viktig tema. Klimagassutslippene skal ned, og landbruk og matproduksjon må ta sin del av reduksjonen.
Ensidig fokus på klimagassutslipp kan imidlertid medføre alvorlige uønskede konsekvenser for norsk landbruk. I butikkene finner vi klimamerkede matvarer som skal hjelpe oss til å ta «smarte» valg. Klodemerket til Toro viser deg hvilke produkter som etterlater et lavt klimaavtrykk per porsjon, slik at du enkelt kan velge de mest klimavennlige produktene. Det sier imidlertid lite om hvor bærekraftige disse produktene er, og de færreste vet nok at det ofte favoriserer importert mat fremfor norskprodusert. Redusert nasjonal matproduksjon, økt import og husdyrproduksjoner med redusert dyrevelferd er potensielle effekter av ensidig fokus på klimagassutslipp. Det er derfor viktig å løfte blikket og se den store helheten.
Hva er klima og bærekraft?
I Norgesfôr er vi opptatt av klima og hva vi kan gjøre for å redusere klimaavtrykket i husdyrproduksjonene. Vi er også opptatt av at landbruket skal være mest mulig bærekraftig. Mange tror nok at dette er to sider av samme sak, men så enkelt er det ikke. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid, mens klimagasser er gasser som bidrar til oppvarming av klimasystemet, der konsentrasjonen i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. Klimaavtrykk er det samlede utslippet av klimagasser knyttet til for eksempel et produkt. Klimagassutslippene er målbare og mulige å tallfeste, noe som gjør de enkle å forholde seg til. Bærekraft er derimot et langt mer omfattende og komplisert begrep. I denne betydningen stammer begrepet fra Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling defineres som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Dette innebærer både økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn.
Hvordan kan klimagassutslippet i husdyrproduksjonen reduseres?
Kraftfôret står for en betydelig del av klimagassutslippene i husdyrproduksjonen, spesielt for kylling og svin. Dyrking og produksjon av råvarene som inngår i kraftfôret står for opp mot 90 % av kraftfôrets samlede klimaavtrykk. Det er derfor ved bevisste valg av råvarer at kan vi kan påvirke klimaavtrykket til kraftfôr i størst grad.
Dessverre kommer ikke de norske råvarene spesielt godt ut når vi ser på klimaavtrykk, til tross for at de har en kortere transport enn mange av de importerte råvarene. Årsaken er at de klimatiske forholdene for planteproduksjon er langt bedre i andre deler av verden enn her oppe i nord.
Et annet tiltak som kan redusere klimagassutslippene i husdyrproduksjonen er å produsere mer kjøtt og melk per dyr og per kilo fôr (raskest mulig tilvekst, flest mulig avkom og høyest mulig ytelse per dyr). Effektive produksjoner er klimavennlig.
Hva skjer dersom det utelukkende fokuseres på å redusere klimagassutslippene?
Utegangergris og saktevoksende kylling som har spist kraftfôr basert på norske råvarer er definitivt ikke et klimavennlig valg. Det er heller ikke melk og kjøtt fra drøvtyggere som har gått ute på norske fjellbeiter i sommermånedene. Derimot er effektive griser og kyllinger med maksimal tilvekst fôret opp på et kraftfôr basert på importerte råvarer, et valg som bidrar til å redusere klimagassutslippet. Det samme er melk og kjøtt fra drøvtyggere som har stått på bås hele året og spist mye kraftfôr basert på importerte råvarer. Utviklingen vil altså bevege seg mot mer importerte råvarer i kraftfôret og ytterligere intensivering av husdyrproduksjonen.