I Norgesfôr har vi stort fokus på utnyttelse av lokale ressurser. Vi ønsker at norskandelen i våre fôr skal være så høy som mulig. Dette innebærer at vi må skaffe kunnskap om og erfaring med bruk av nye alternative fôrråvarer. Proteinrikt mel fra insekter er et spennende fôrmiddel som kanskje kan erstatte noen av de importerte proteinråvarene i fremtiden. Vi har derfor gjennomført et forsøk hvor insektsmel fra melormlarver ble tilsatt i fôret til kylling. Målet med forsøket var å få bedre kjennskap til de ernæringsmessige egenskapene til melormlarver. Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
I dag er bare 5% av proteinfôrmidlene i kraftfôrproduksjonen norske. Potensialet for dyrking av proteinvekster her i landet er begrenset. Vi må derfor lete etter andre alternative proteinfôrmidler for å øke den norske andelen. Insektslarver er et godkjent fôrmiddel til fisk, men foreløpig ikke til landdyr i EU og Norge. Det er likevel grunn til å tro at en slik godkjenning vil komme om relativt kort tid. Bedre tilgang på lokalproduserte proteinkilder vil redusere avhengigheten av importerte råvarer og bidra til økt bærekraft og selvforsyningsgrad i norsk husdyrproduksjon.
I forsøket ble melormlarver dyrket på grønnsaksavskjær, varierende mengde kornavrens, samt noe havre og kli. Resultatene viste at gjennomsnittsvekten på larver fôret opp på en mer næringsrik diett var høyere enn for larver fôret opp på en mindre næringsrik diett (større innslag av kornavrens). Det var relativt liten forskjell i kjemisk sammensetning, men de mest intensivt fôrede melormlarvene hadde en noe høyere andel fett og lavere andel protein enn larvene som ble fôret opp må den minst næringsrike dietten. Forskjellene var imidlertid små, og viste at intensiteten i oppfôringen primært hadde en betydning for produktivitet i larveproduksjonen, og i mindre grad for den ernæringsmessige kvaliteten.
Resultatene fra kyllingforsøket viste at fordøyeligheten av oljefraksjonen var svært høy , og kan sammenlignes med for eksempel soyaolje. Fordøyeligheten av proteinfraksjonen var derimot vesentlig lavere enn for soyamel. I tillegg var smakeligheten på fôret redusert når det inneholdt en betydelig andel melormlarver. Som et uprosessert fôrmiddel vil derfor bruken av melormlarver være nokså begrenset, og det er oljefraksjonen som er mest interessant.
Melormlarver er likevel en spennende proteinkilde til dyrefôr dersom man finner frem til en prosessering som kan øke næringsverdien til proteinfraksjonen. Det er behov for mer kunnskap om både prosesseringsmetoder og optimale innblandingsnivåer før melormlarver kan inngå som en betydelig kilde til protein i kyllingfôr.