Legg et godt grunnlag med riktig fôring av smågris

Fôring i de ulike fasene

Fôring før og under avvenning

Fôropptaket før avvenning er en av de viktigste faktorene med innvirkning på smågrisens tilvekst og helse etter avvenning. Grisunger som ikke spiser kraftfôr før avvenning bruker tre ganger så lang tid på å komme i gang med dette etter avvenning. Når behovet for næringsstoffer ikke blir dekket skjer det endringer i mage og tarm som bl.a. kan føre til diaré. Å gi kraftfôr som tilskudd ved siden av melka kan derfor gi en økning i tilvekst både før og etter avvenning. Et smakfullt startfôr øker fôropptaket og bidrar til at flest mulig grisunger spiser kraftfôr før avvenning. I tillegg til å gi grisungene en god start kan bruk av startfôr virke avlastende på purka som produserer melk til stadig større kull.

Spedgrisens fordøyelseskanal har en begrenset evne til å fordøye andre råvarer enn melk i dieperioden. Ved å spise fast føde før avvenning utvikler grisungene produksjonen av fordøyelsesenzymer og syre i magen. Utviklingen av disse fordøyelsesfunksjonene er avgjørende for evnen til å fordøye vegetabilske råvarer etter avvenning. Et godt utviklet fordøyelsessystem etter avvenning vil resultere i en lavere mengde ufordøyde næringsstoffer i tarmen, noe som reduserer risikoen for avvenningsdiaré.

En velfungerende tarmbarriere er viktig for å opprettholde en god helsetilstand hos grisungene. Tarmbarrieren må tillate opptak av næringsstoffer, men hindre at uønskede bakterier trenger inn i grisungens kropp. Plutselig reduksjon av næringsstoffer etter avvenning har stor innvirkning på tarmfunksjonen. Jo lengere tid det tar før grisungene spiser jo mer påvirkes tarmen. Etter avvenning utsettes grisungene for intenst stress: separering fra purka, flytting til nytt miljø, blanding med smågris fra andre kull, uvante drikkenipler, osv. Dette fører til økt oksidativt stress, nedbrytning av tarmbarrieren og en tilstand av betennelse i tarmen. Det tar lang tid å gjenopprette tarmbarrieren, og effektene på grisungenes helse og ytelse kan være langvarige. Økt fôropptak umiddelbart etter avvenning og en tilstrekkelig tilførsel av ulike antioksidanter (vit E, vit C og selen) kan bidra til å redusere disse problemene. Ulike vitaminer og mineraler er også av betydning for utvikling av immunforsvaret, som er på et minimum rundt avvenning. Grisungenes eget immunforsvar er ikke fullt utviklet, og de har ikke lenger den passive immuniteten fra råmelken. Kombinasjonen av manglende immunitet, ulike stressfaktorer, lavere fôropptak og et umodent fordøyelsessystem gjør at grisungene er ekstra utsatt for sykdom i denne perioden.

Fôring av avendt gris

De første ukene etter avvenning er det viktig at grisene får i seg nok mat og drikke. Et høyt fôropptak i denne perioden er avgjørende for å oppnå maksimal tilvekst og god helse frem mot flytting til slaktegrisavdeling eller salg. Et høyt fôropptak den første uka etter avvenning fremmer i tillegg vekst og helse gjennom hele slaktegrisperioden. Smågrisene har liten mage og det er derfor nødvendig med et konsentrert fôr med høyt innhold av protein og energi i denne perioden. Bruk av mer fordøyelige proteinkilder, som animalsk protein i stedet for vegetabilsk protein, gir bedre tarmhelse og økt tilvekst. For å sette opp et hensiktsmessig fôringsregime er det viktig å finne det optimale nivået av protein i fôret. Dette må være høyt nok til å tillate maksimal vekst, men samtidig lavt nok til å unngå problemer med diaré. Dette vil avhenge av driftsopplegg og grisenes alder og størrelse ved avvenning. Grisenes alder og størrelse ved avvenning bør derfor være så jevn som mulig.

Utfordringer med avvenningsdiaré kan reduseres med restriktiv fôring. Internasjonale forsøk tyder imidlertid på at grisene uansett ikke bør fôres restriktivt de 3-4 første dagene etter avvenning siden dette vil begrense næringstilførselen til tarmen og påvirke tarmens utvikling negativt. Etter denne perioden kan imidlertid restriktiv fôring være aktuelt. Bruk av lavprotein blandinger til smågris er utbredt når det gjelder å forebygge diaréutbrudd. Risikoen for markant lavere tilvekst og dårligere fôrutnyttelse er imidlertid stor ved bruk av denne type blanding da grisene typisk underfôres med en eller flere essensielle aminosyrer. Aminosyrer er proteinets minste byggesteiner, og det er i denne formen proteinet tas opp fra tarmen. At en aminosyre er essensiell betyr at grisen ikke kan produsere den selv, og at den må tilføres via fôret. Underfôring med en eller flere essensielle aminosyrer medfører redusert kjøttprosent, lavere tilvekst og økt fôrforbruk. Tilskudd av syntetiske aminosyrer blir brukt for å sikre tilstrekkelig mengde aminosyrer uten å øke den totale proteinmengden i fôret. Vær oppmerksom på at også andre forhold enn fôret (smittepress, miljø, dyretetthet m.m.) kan begrense fôropptak og tilvekst samt fremprovosere utbrudd av diaré.

Hva bør fôret inneholde?

Det settes strengere krav til innhold i smågrisfôret enn i fôr til andre grupper av gris. Fôr til smågrisene bør settes sammen av høyt fordøyelige råvarer for å sikre et best mulig opptak som gir god tilvekst og helse.

Energi og protein

Grisens medfødte potensiale for maksimal proteinavleiring (i form av muskelvev) bestemmes av genetikk og kjønn. Svineraser som blir selektert for høy tilvekst og kjøttprosent har en større grad av proteinavleiring enn raser som ikke har blitt avlet på denne måten. Et høyt fôropptak av riktig sammensatt fôr vil føre til at grisen vokser raskere, og når grensen for maksimal proteinavleiring på et tidligere stadium. Deretter vil den begynne å avleire mer fett i forhold til protein. Tilveksten hos smågris er i hovedsak muskelmasse og i mindre grad fett. En god start gjennom hele smågrisperioden er derfor viktig for å oppnå best mulig økonomi i svineproduksjonen.

For å realisere potensialet for maksimal proteinavleiring og optimal kjøttproduksjon hos dyra er tilstrekkelig proteintilførsel viktig. Utnyttelsen av proteinet i fôret må imidlertid sees i sammenheng med energitilførselen. Energi er drivkraften til stoffomsetningen i kroppen. Dersom grisen ikke tilføres nok energi, vil grisen utnytte proteinet i fôret som energikilde i stedet for til produksjon av muskelvev. Utnyttelsen av proteinet vil dermed reduseres, og medføre høyere fôrforbruk og lavere kjøttproduksjon. For høyt energiinnhold i fôret i forhold til proteininnholdet virker også negativt på kjøttprosenten.

Overfôring med protein kan medføre diaré og andre mage- og tarmproblemer fordi ufordøyd protein kommer over i baktarmen, og benyttes som næring av uønskede bakterier. Motsatt vil underdekning av protein i fôret gir redusert kjøttprosent, mindre tilvekst og økt fôrforbruk. Proteinmengden må derfor tilpasses dyrenes behov best mulig, da både underskudd og overskudd av protein bidrar negativt til tilvekst og gir dårligere fôrutnyttelse. Sammen med et optimalt forhold mellom energi og protein er bruk av fiber viktig for god tarmhelse.

I tiden før avvenning bør energiinnholdet i kraftfôret til smågrisen være relativt høyt for å ikke virke begrensende på det totale energiinntaket. Etterhvert som smågrisen går over på større mengder kraftfôr kan energiinnholdet reduseres noe. Smågrisen har begrenset evne til å fordøye fett rett etter avvenning, men denne evnen stiger tilsynelatende utover i smågrisperioden. Muligheten til å fordøye fett er imidlertid avhengig av flere faktorer, slik som alder ved avvenning, sammensetning av næringsstoffene i fôret ellers og mengde fett totalt. Mye tyder i tillegg på at smågrisen kan fordøye umettet fett i større grad enn mettet fett. Plantefett (for eksempel soyaolje) vil derfor være gunstigere for smågrisen enn animalsk fett.

Vitaminer og mineraler

Vitaminer og mineralerer involvert i alle prosesser i kroppen og lagres i varierende grad i dyret. Et jevnt inntak er derfor viktig og støtdosering anbefales ikke. Mineralene i fôret har ingen næringsverdi før de er absorbert i blodet, hvor effektivt de tas opp fra tarmen er derfor avgjørende. Når mineraler tilsettes fôret er de bundet til en større forbindelse for å hindre at mineralet binder seg til andre næringsstoffer. Denne forbindelsen kan være uorganisk eller organisk, og avgjør hvor effektivt mineralet tas opp i dyret. Mens opptaket av de uorganiske mineralene i snitt er 10-15%, er opptaket av organiske mineraler tilnærmet 100 %. Til dagens smågriser som vokser stadig raskere på mindre mengde fôr, samt en øvre grense for lovlig tilsetning for en del av vitaminene og mineralene, blir det avgjørende å benytte kildene med best opptak i dyret for å sikre god tilvekst og helse.

Andre tilsetningsstoffer

I fôrutviklingen er det et stort fokus på mulighetene som ligger i bruk av ulike tilsetninger til fôret for å bidra til å realisere grisens potensiale. Tilsetting av for eksempel organiske syrer har vist seg å kunne redusere antallet diarébehandlinger rett etter avvenning. I denne perioden har smågrisen lav syreproduksjon i magen, og skadelig bakterier kan lettere passere magesekken uskadet og etablere seg lenger nede i tarmkanalen. Organiske syrer tilsettes derfor i fôret for å senke pH i magesekken og hindre at de uønskede bakteriene passerer magesekken uskadet. I tillegg er tilsetting av organiske syrer positivt fordi det øker aktiviteten til fordøyelsesenzymene, noe som er positivt for både helse og produktivitet.

Tilsetting av pre- og probiotika i fôret kan påvirke mikrofloraen i tarmen i et tidlig stadium, og

har en positiv effekt på tilvekst og fôrutnyttelse. Probiotika er et samlebegrep for levende mikrober (bakterier og gjær) som kan tilsettes i fôret og som har gunstig effekt ved at de bedrer balansen i tarmens miljø og/eller produserer enzymer som er nyttige for fordøyelsen av næringsstoffer. Prebiotika er fôrtilsetninger (fiber) som er ufordøyelig for vertsdyret, men som fungerer som næring for de gunstige bakteriene i tarmen. På denne måten påvirker de tarmfloraens sammensetning positivt.

Nøkkelen til et godt resultat

Riktig fôring av smågrisen er viktig for grisens produktivitet og helse, både i smågris- og slaktegrisperioden. Riktig fôring har derfor stor betydning for produksjonsøkonomien. Nøkkelen til en optimal fôring av smågris ligger i tiden før og rundt avvenning. Tidlig tilvenning til kraftfôr er viktig for utviklingen av fordøyelsessystemet, mikrofloraen i tarmen, en velfungerende tarmbarriere og immunforsvaret, og er på denne måten avgjørende for god tilvekst og helse. I tillegg har vekt ved avvenning svært stor innvirkning på grisens livstidsproduksjon.

Tildeling av kraftfôr i dieperioden

Tildel startfôr fra slutten av første leveuke, gjerne sammen med torv.
Start med små mengder, tildel minst to ganger per dag. Fjern alltid fôr som ikke blir spist opp.
Unngå fôrskifte uka før avvenning, og inntil 8-10 dager etter.
Husk god tilgang på friskt vann.
Tilby fôret når purka spiser, da er grisungene ofte aktive og vil trolig ikke die på en stund
Plasser fôret i nærheten av grisungene, men ikke under direkte varme da dette gjør fôret raskere dårlig. Hold fôret unna gjødselområdet
Lagre fôret på en kjølig plass, og lukk alltid sekkene for å unngå at fôret tar til seg lukt fra grisehuset og/eller harskner

Tildeling av kraftfôr etter avvenning

Tildel samme kraftfôr som ved avvenning.
Tildel fôret flere ganger per dag, gjerne 4-5 ganger. Smågrisene er vant til å die ofte.
Et høyt fôropptak første uka fremmer vekst og helse gjennom hele slaktegrisperioden.
Målet ør være et så høyt gjennomsnittlig fôropptak som mulig, og minimum 500 g/dag.
Fôr restriktivt ved utfordringer med diare, men ikke de 3-4 første dagene etter avvenning.
Husk god tilgang på friskt vann, det er viktig for et godt fôropptak.
Tildeling av grovfôr som rotemateriale er fint for å motvirke uønsket adferd.
Sørg for nok spiseplass til smågrisene, i dag avvennes flere griser pr. kull enn tidligere.

Egenskaper og innhold i startfôr

Smakelig – smågrisene spiser tidligere og i større mengder.
Kvalitetsråvarer – innehold av lett fordøyelig råvarer med høyt næringsinnhold.
Rikt på aminosyrer, vitaminer og mineraler med høyt opptak i tarmen.
Organiske syrer – beskytter mot skadelige bakterier.
Pre- og probiotika – stimulere de snille og hemmer de uønskede bakteriene i tarmen.

Visste du at

Det har blitt antatt at det fulle potensialet for tilvekst hos smågris ikke er mulig å oppnå, og at det er appetitten som er den begrensende faktoren under 50 kilo levendevekt. I fôringsforsøk med kumelk oppnådde man imidlertid en tilvekst på hele 700 g/dag, og grisen nådde da 30 kg ved 50 dagers alder. Det uutnyttede vekstpotensialet er slik sett enormt, gitt at man får bukt med avvenningsproblemer og setter sammen det optimale fôret.