Holdstyring påvirker purkenes produktivitet, og fôrforbruket i besetningen. Både for tynne og for feite purker er negativt. Spekkmåling er et nyttig verktøy for å kontrollere purkas hold, og at fôringsstrategien gir ønskede resultater.
Når man starter med spekkmåling anbefaler vi spekkmåling før grising og ved avvenning i flere puljer. Når man ser at fôringsstrategien fungerer kan man deretter kontrollere eksempelvis hver tredje pulje for å se om det er behov for justeringer.
Holdvurdering kan også benyttes, men er mindre presis enn spekkmåling, da det ofte sier lite om forholdet mellom muskel og spekk.
Før grising bør purkene ha et spekkmål på 15-16 mm, og purkene bør ikke tape mer enn 5 mm i løpet av dieperioden. Riktig spekkmål før grising bidrar til:
- Maksimal melkeproduksjon
- Færre dødfødte
- Høyrere kulltilvekst og flere avvente
- Purker i bedre hold ved avvenning, som er positivt for reproduksjon
- Redusert forekomst av bogsår
Ungpurkene kan spekkmåles ved første bedekning, og ev justeringer i fôringsstrategi kan gjøres i neste pulje. Anbefalt ryggspekk ved bedekning er 12-14 millimeter. Dagens genetikk er avlet for muskeltilvekst, og generelt ser vi at ungpurkene har litt for lite spekk ved første brunst. Ryggspekket kan økes ved å bruke et fôr med mindre protein, samtidig som man øker daglig energitildeling i vektintervallet 100-130 kg.