Svanhild Bakke, Norgesfôr Orkla
Selv i disse Corona-tider vil vi som bønder måtte tenke på våronna som starter rett over påske flere steder. Vi er, i dagens situasjon, heldige som kan ha «hjemmekontor» ute på åker og eng.
I Orkladalsføret har det i vinter vært variabelt vær som har medført at det står mye vann (is) ute på jordene. Dersom tiltak ikke settes i verk kan en da risikere mye overvintringsskade i form av isbrann denne våren.
Om vi i dag diskuterer om det er klimaendringer som gjør at vi får ustabile vintrer, kan vi se tilbake på en undersøkelse ved Statens forsøksgard Holt publisert i 1963, at det har vært ustabile tider før også (Ivar L. Andersen; Forskning og forsøk i landbruket 4/1963). Undersøkelsen gikk over 24 år, hvor 8 år hadde meget store overvintringsskader og 6 av årene gav merkbare skader. Terrengforholdene er viktige i forbindelse med overvintringsskader på eng, selv små forsenkninger og traktorspor kan forårsake totalskade. I undersøkelsen (4/1963) fant en at opptil 10 prosent av engarealet kan bli totalskadd på grunn av trykk og sliring fra traktorhjulene. Vann og is blir stående i hjulsporene, og teledannelsen blir større. Får vi vekslende vintervær med regn og sludd, og kaldværsperioder innimellom fører dette til isdannelse over enga. Vassmettet jord er også ugunstig for planterøttenes ånding, noe som er uheldig i tilfeller med langvarig snødekke. I de årene der isdannelsen skjer tidlig og plantedekket blir stående lenge under is skjer det størst skade. Kommer det barfrost eller kuldeperiode med litt snø etter at isen har gått kan skadene forsterkes.
Årsakene til overvintringsskader i eng er flere og sammensatte. Fysiologiske skader på planten skjer oftest når planten ikke har fått herdet seg godt nok, at frost og snø har kommet tidlig på høsten. Under herdingen blir celledelingen i planten hemmet og det lagres ekstra med sukker-reserver. Sukker blir lagret i røttene og normalt skal det være nok til at planten kan sette nye skudd våren etter. Sen høstbeiting er med og forstyrrer herdingen og spesielt timotei er veldig vàr på sen høstbeiting.
Frostskader skjer når planten ikke har herdet, og det har blitt dannet is mellom cellene som fører til vanntap og uttørking. Planteceller har også gjennom vinteren en viss aktivitet, der det dannes CO2 og andre gasser. Dersom enga er islagt vil det bli en opphopning av CO2 og mangel på O2 slik at plantene dør av kvelning under isen. I vinter har vi sett mange plasser at enga står under vann. Frossen jord eller tett jord på grunn av kjøreskader og pakking gjør at overflatevannet ikke renner bort. Plantene får ingen tilgang på O2 og de drukner. Tele i jorda er bra for jordstrukturen og er med og reduserer pakkeskader. Men, planterøttene sitter fast i jorda og til dypere røttene er, til større skade blir det når bakkenivået hever seg.
Når temperaturen stiger, stimuleres vekst over bakken mer enn veksten i rota. Ved høy vårtemperatur vil blad/stengel bruke opp mer av sukkeret som dannes til egen vekst, og det blir mindre overskudd å sende ned til rota. Forsøk viser at veksten i røttene blir størst i relativt kjølig vær. Etter slått vil plantene også tære på reservekarbohydrat fra røttene for å sette nye skudd. Er det varmt vær ved høsting av enga vil det hemme veksten av rota i den første tida.
I eng ser det ut til at god tilgang på nitrogen (N) stimulerer veksten over bakken. Dette vil føre til at forholdet mellom topp og rot øker, og noen ganger kan faktisk utviklingen av rota bli mindre enn ved svakere N-tilgang. Dette kommer av at mye av det sukkeret som produseres av bladverket blir brukt til nye blad og stengler.
Blad hos gras har kortere levetid enn tofrøblada planter. Nye blad overtar fotosyntesen fra de eldre blada når disse starter aldringen. Planta vil aldri bruke ressurser på å forsyne eldre, døende blad med næring. Fotosyntesen i et blad er størst like før bladet har nådd full størrelse. Så avtar den sakte en stund, men nedgangen blir raskere etter hvert som aldringa skrider framover. Det normale er at det er fra 3 til 6 levende blad på et skudd. Når ei grasplante har vokst 40 til 60 dager (500 døgngrader) vil aldringa av de eldste blada nederst på stengelen være godt i gang. Det blir først synlig i bladspissene.
Kvaliteten på denne delen av planta er nå i ferd med å avta raskt. Fuktig vær og legde vil forverre situasjonen. Sjøl om bladene i toppen av planta ennå vokser, vil den netto tilveksten avta. Dette er et viktig punkt når du selv skal ut og bestemme deg for slåttetidspunkt av enga.
Grunnen til at en skal ha fokus på både overvintringsskader og plantefysiologi er målet om å få god grovfôrkvalitet og hvilke valg en må ta før en gjør noe om våren. En må også vurdere plantesammensetningen i enga. Vi må skille mellom blad- og strågras.
Vi har sett en økt interesse for reparasjon- og vedlikehold såing samt fornying av eng. Det kan være flere årsaker til ujevne gjenlegg f.eks. for tett dekkvekst, eventuelle legde, kjøreskader eller utvintring etter årsaker som beskrevet ovenfor. Gammel eng med høyt innhold av kveke og andre ugras (løvetann og høymole) gir små avlinger og dårlig arealutnyttelse og må vurderes tidlig på våren. Skal en fornye eller skal en vedlikeholdså med westervoldsk raigras (Bartigra). Har en ei yngre eng som en ønsker å beholde lengre kan en vurdere flerårig raigras Trygve. Flerårig raigras etablerer seg ikke så raskt som ww. raigras, men i de aller fleste tilfellene overvintrer det minst en sesong, når det ikke er langvarig snø- og isdekke.
Grovfôrkvaliteten i 2019 var ikke generelt noe å rope hurra for. Både lavt energi- og proteininnhold for både 1.slått og 2.slått har gjort at mange har måtte velge kraftfôrsorter som ligger høyere på energi og protein. Dersom vi i kommende sesong kan klare å få en grovfôrkvalitet på 0,88 FEm (6,2 NEl) og minst 150 g råprotein pr kg TS vil vi kunne bruke mer av kraftfôr som bl.a Drøv Energirik med høyere norskandel i seg.
Ulike frøblandinger
Alle eng- og beitefrøblandinger som Norgesfôr har og som passer her i Midt-Norge inneholder nå en vesentlig del med ”Lidar”, som er en hardfør variant av Grindstad timotei (nr 3-11). Som robuste og allsidig blandinger til surfôr, beite og høy er frøblanding nr. 7, 8 og 11 å anbefale. Der nr. 3, 7 og 8 er mest hardføre, bestående av sorter tilpasset vår nordligste landsdel. Begge blandingene er også noe mer varig og egna som beite ettersom de inneholder både engrapp og hvitkløver i tillegg til timotei, engsvingel og rødkløver. Frøblandingen nr. 9 har også et bredt bruksområde. Den er uten kløver, men består av både sørlige og nordlige sorter av både timotei og engsvingel. Det samme gjør frøblanding nr. 10, men inneholder i tillegg 10 % rødkløver. Blandingen er populær og meget aktuell over store deler av Midt-Norge. Ønsker enn å satse på noe mer sørlige sorter kan frøblanding nr. 14 anbefales. Blandingen gir stor avling av god kvalitet hvis høstet til riktig tid. En annen interessant blanding tilpasset mindre utsatte områder i Midt-Norge og langs kysten nordover er frøblanding nr. 15. Den innholder bl.a. 10 % flerårig raigras i tillegg til rødkløver, ”Grindstad” timotei og ”Fure” engsvingel og er med og hever kvaliteten i blandingen. Denne blandingen er også interessant i forhold reparasjonsåing. For noen områder vil frøblanding nr. 22 gi meget gode avlinger, den inneholder strandsvingel og flerårig raigras. Blandingen skal høstes tidlig og gir da god kvalitet og høy avling. Nytt av året ar nr 24 som nå har strandsvingel og ferdig smitta luserne og uten raigras.
En måte å få økt avling i gjenleggsåret er da å bruke frøblanding nr. 41 med bygg, erter og vikker aktuell å bruke som dekkvekst, denne er populær i fjellbygdene. En høster da godt grønnfôr samtidig som det etableres god eng. Frøblanding nr. 42 med havre, erter og vikker er også meget aktuell, denne er populær i ytre strøk. Havre gir økt fleksibilitet i forhold til høstetidspunkt. Andre ettårige grønnfôrblandinger med bl.a. italiensk raigras til slått og beite kan også være med på å øke fôrgrunnlaget, her er blanding 46 meget interessant. Og vi må ikke glemme bruk av høstrug. Høstrug har hos flere blitt brukt til slått de siste årene. Om du skal bruke høstrug til slått eller beite må du ha et bladgras som italiensk raigras i botn. Men mitt forslag for i år er å få hevet proteinmengden i dette beitet/grovfôret. Bruk frøblanding nr 45; da får du inn perserkløver og kan dermed få noe mer protein i fôret.
Frøblandinger etter nr., bruksområde og vinterherdighet:
|
Vinterstyrke |
|
Moderat |
Normal |
Vintersterk |
|
bruksområde |
m/ kløver |
Kystnære strøk |
Innlandsbygder |
Dal- og fjellbygder |
|
Surfôr |
Ja |
14/15 |
10/14/15 |
(2) 4/10 |
|
Surfôr |
Nei |
25/9 |
25/9 |
7/9 |
|
Surfôr m/strandsvingel |
Ja |
22/24 |
22/24 |
24 |
|
Surfôr m/ hunde-/ raigras |
Ja |
20 |
20 |
|
|
Surfôr m/ bladfaks-/timotei |
Nei |
21 |
21 |
21 |
|
Beite |
Ja |
11/16 |
11/(16) |
11 |
|
Kombi surfôr/beite |
Ja |
13/19 (raigras) |
13 |
(2) 5/8 |
|
Kombi surfôr/beite |
Nei |
12/23 (raigras) |
12 |
3/7 |
|
Kombi surfôr/høy |
Nei |
12/17/18 |
12/17/18 |
7/9/17 |
|
Økologisk |
Ja |
30/32 |
30/31/32 |
30/31 |
For tiden er det stor etterspørsel etter åtekalk, i håp om at det skal redusere isbrann på de flateste områdene. Om en velger en frøblanding som er vintersterk vil en ikke være garantert at plantene overvintrer dersom en får isdannelse eller mye overflatevann på enga gjennom vinteren.