Av: Svanhild Bakke, fagansvarlig Norgesfôr Orkla
Ei ku (eller sau) får minimum 60-70 prosent av de næringsstoffene som det er behov for fra grovfôret. Det er først når en kjenner næringsinnholdet i grovfôret at en kan lage en optimal fôrplan som tar hensyn til dyrets behov og produksjon. Med kjennskap til både mengde tørrstoff og næringsinnholdet i grovfôret kan en tilpasse mengde grovfôr, valg av kraftfôrsort og kraftfôrmengde. Det hjelper ikke om du tok grovfôrprøve i fjor, i år er det noe helt annet. For å illustrere dette har jeg brukt 3 bruk med analyser fra 2017 og 2018 (fra 1.slått). Bruket i Orkdal har prøver fra samme skiftet i begge årene, høstet 23/6-2017 og 13/6-2018. De to som er satt som Hemne 1 (høstet 1/7-2017 og 16/6-2018) og 2 (høstet 25/6-2017 og 16/6-2018) er samleprøve fra 1.slått i begge årene på to forskjellige bruk.
Grovfôrkvaliteten påvirkes av artssammensetning, klimatiske forhold (nedbør/tørke, varmt/kaldt), jordtype, gjødslingstidspunkt og mengde, høstetidspunkt, dels høstemetode og konservering/lagring. Kvaliteten blir aldri bedre enn det en høster.
Analyserte verdier
En rundball er ikke bare en rundball. All næring i fôret ligger i tørrstoffet (TS). Til høyere TS% dess høyere fôrverdi på en rundball med surfôr. Ei ku vil ha et maksimalt fôropptak av grovfôr som har en TS% på 25-35 prosent, og en kan få økt opptaket med ca. 2 kg/TS pr ku ved å gå fra 25 % til 30 % tørrstoff i rundballen. I figuren her viser det at Orkdal har hatt veldig god (i overkant) fortørking, mens det i Hemne har det nok vært flere regnskurer som har gjort at det ikke ble like god fortørk.
Tørrstoffet består av organisk materiale og uorganisk materiale (aske). OMD er den fordøyelige delen av det organiske materialet og det er dette dyret kan nyttiggjøre seg som energikilde. Ved middels høstetidspunkt vil OMD ligge i området 70-74 % av organisk materiale. Dess høyere OMD er til mer klarer dyret å nyttiggjøre seg energien fra tørrstoffet i rundballen.
I grovfôr analyseres det for råprotein og grovfôret er den viktigste proteinkilden for dyret. Innholdet av protein i grovfôret er spesielt avhengig av mengde nitrogen som er tilført enga til rett tidspunkt i grasveksten, klima (nedbør og temperatur) og botanisk sammensetning. Høy kløverandel i enga gir høyt proteininnhold (derfor høyest proteinandel i 2.slått). I figuren viser det at Orkdal i 2018 enten har vært alt for sen med tilførsel av N i form av enten husdyrgjødsel, handelsgjødsel eller sen gjødsling i en kombinasjon medlite nedbør.
I analysebeviset står det også oppført løselig protein. Løselig protein består av peptider, frie aminosyrer og ikke-amino nitrogen. Denne fraksjonen løser seg raskt opp i vomma, ved for høy mengde løselig protein i forhold til behovet for mikrober vil overskuddet diffundere over vomveggen til blod (NH3). Ammoniakk (NH3) blir omdannet til urea i lever og utskilt via urin og melk.
Fibermengden (NDF) i fôret består av cellulose, hemicellulose og lignin. Mengde lignin stiger med utsatt høstetid og tørkestress, derfor blir det en økning i NDF og ufordøyelig fiber (iNDF). Ved middels høstetidspunkt ligger NDF på 480-520 g/kg TS og iNDF på 120-150 g/kg NDF.
Plantene produserer sukker ved hjelp av fotosyntesen og sukkerproduksjonen varierer derfor gjennom døgnet og solforhold. I tillegg kan både tørke og mye regn påvirke sukkerproduksjonen. I 1 kg tørrstoff er det bare plass til 100% totalt, dersom det er høy andel av råprotein og NDF i grovfôret (g/kg TS) vil det ikke være plass til så mye sukker. Tar ensileringsprosessen for lang tid (reduksjon i pH ned til ca 4,0 ved 25 % TS) vil melkesyrebakteriene bruke mer av sukkeret som er i planten. En får da lavere sukkernivå og høyere mengde melkesyre. I slike tilfeller er det viktig å bruke syrebasert ensileringsmiddel som GrasAAT-produkt. Ved høyt tørrstoff-innhold vil et velgjæret fôr ha høyere pH og lavt innhold av organiske syrer som bl.a. melkesyre. Figuren viser at i 2018 har det for Orkdal klaffet optimalt med fortørking og bruk av ensileringsmiddel (GrasAAT Plus).
Fôrverdier i NorFor som brukes i TINE Optifôr
NorFor tar hensyn til samspillet mellom dyret, fôrets- og fôrrasjonens sammensetning, fôrrasjonens størrelse, struktur og fylleverdi. NEl 20= nettoenergi laktasjon ved 20 kg tørrstoff i rasjonen (MJ). NEl 20 til dyret varierer med fôrrasjonens størrelse og tar hensyn til økt passasjehastighet ved økt ytelse (spesielt over 35 kg melk/dag). FEm= fast energirverdi beregnet utifra OMD og aske, mens NEl 20 tar hensyn til alle måleparameterne. Grovt sett kan en si 1 kg bygg = 6,9 MJ= 1 Fem = 6,9 NEl 20
Proteinbalanse i vom (PBV 20) er et mål på protein tilgjengelig for mikrobiell vekst i vomma ved 20 kg tørrstoff opptak. PBV 20 er avhengig av forholdet mellom mengde råprotein og energi i fôret, som ved balanse skal gi en optimal mikrobevekst. Lavt innhold av råprotein og høstetid er to faktorer som påvirker PBV-innholdet mye.
Hva vil vi anbefale av kraftfôr til disse tre brukene dersom de bare har dette grovfôret som det er analysert på?
I Orkdal kunne det i 2017 vært valgt Drøv Energirik låg, Drøv Genial, Drøv Fase 1 låg eller Drøv 12000, mens det i 2018 kan være Drøv Energirik, Drøv Energirik høg, Drøv Genial, Drøv Genial høg og Drøv Fase 1/Drøv 12000 alt etter hvilket ytelsesnivå besetningen ligger på.
Hemne1 kunne i 2017 valgt Drøv Tidligslått, Drøv Middelslått, Drøv Energirik låg, Drøv Genial eller Drøv Fase 1 låg/Drøv 12000, disse valgene kan også brukes i 2018 alt etter hvilket ytelsesnivå besetningen ligger på.
Hemne2 bør i 2018 velge enten Drøv Genial, Drøv Fase 1 låg eller Drøv 12000 mens det i 2017 kunne vært Drøv Energirik, Drøv Energirik høg, Drøv Genial eller Drøv Fase 1, avhengig av ytelsesnivået.
Grovfôrkvaliteten varierer mellom år, men også mye mellom gårdene. Ta derfor grovfôrprøve for å ha kontroll på hva du faktisk fôrer med.