Av Svanhild Bakke, fagansvarlig kraftfôr Norgesfôr Orkla
Dette har i vinter vært en sangstrofe som har vært mye diskutert i sosiale medier. Både motstandere mot å spise rødt kjøtt og klima- forstårsegpåere har gått til «angrep» mot det storfeholdet som vi i Norge driver med i dag. I tillegg har vi de som mener at storfebønder slettes ikke tenker dyrevelferd når vi har dyra innomhus om vinteren. Som et mottiltak har TINE denne vinteren startet opp en møteserie med «Dyras ve og vel» blant melkebøndene og hvor TINE rådgivning sentralt holder på og utvikler dyrevelferdsindikator beregning. Alle aktører i landbruket som er knyttet til dyrehold må ta dyrevelferd på alvor. Vi må ha det klart at ingen som står utenfor næringen vår klarer å skille mellom enkeltprodusenter og bransjen i sin helhet. Fokus på god dyrevelferd er viktig for omdømmet vårt ut til forbrukeren og målet er å gjøre minst like god jobb videre og bidra til å dokumentere det bedre.
Når en har fokus på melk- og kjøttproduksjon kan en stille seg spørsmålet; har kyrne noe å takke meg for? Eller er det mer rett at jeg må takke kua for at hun klarer å produsere melk og kjøtt under de forholdene som jeg gir henne?
Mye starter med den unike vomma.
Gjæringsprosessene som foregår i vomma gjør at kua kan omdanne tungt fordøyelig grovfôr til mat av høy kvalitet. Ved å sette fokus på fôring, oppstalling og stell tilpasset kuas behov og fordøyelsessystem kan produksjon, helse og dyrevelferd optimeres.
Kyr eter, ligger og holder sammen i grupper. Stress og unormal adferd vil oppstå dersom ikke alle dyra kan ete sammen. Ett dyr som ikke får plass til å ete eller ligge sammen med resten av gruppa, vil ete raskere og mindre. Storfe bekrefter sin tilhørighet og hierarki gjennom blant annet eteadferd. Dominante kyr markere tydelig at de er sjef og lavt rangerte kyr viser tydelig at de kjenner sin plass. Dette gjelder også på drikkestasjoner og venteområde for melking. Ei høytytende melkeku tygger i gjennomsnitt fôr 14 til 16 timer i døgnet. Innendørs vil hun ete i 4 til 6 timer og tygge drøv i 9 til 11 timer. Ved 100 % beiting er det vanligvis motsatt. Tenk over det til sommeren når dyra er ute og de står ved grinda halve dagen, da er det ganske sikkert at beitet er for dårlig og de får bedre fôr inne. Tyggeaktiviteten holder vomma frisk, opprettholder vomaktiviteten og god vomfunksjon. Fôr med for lite fiber kan gi utslag i unormal adferd hos kalver, som suging på juranlegg/navle og drikking av urin. Hos eldre dyr kan det medføre vom- og fordøyelsesproblem og de kan få diarè. Hva skal til for å ha en høy tyggeaktivitet og god vomfunksjon? Vomma rommer tre ulike sjikt (vominnhold 180-200 l): gass i toppen, væske i bunnen og et flytelag med nylig spist fôr oppå væskelaget. Flytelaget er ei matte av fiberrike, stilkaktige fôrpartikler i vomma. Funksjonen er viktig for drøvtygginga og bidrar til at fiberrike fôrpartikler (NDF over 0,8 cm) oppholder seg lenge nok i vomma til å bli tilstrekkelig fordøyd. Mengden lignin i fibrene bestemmer nedbrytningshastigheten og kyrne bruker ekstra lang tid på å tygge på slike fibrer. Mindre fôrpartikler fanges opp av flytelaget og får dermed lengre tid i vomma. Dersom flytelaget er begrenset eller ved sur vom, vil særlig de små partiklene ha en rask passasjehastighet fra vomma til bladmagen. Vi vil gjerne at kyrne tygger minimum mellom 65-75 ganger på fôrbolusen.
Kyrne har bikarbonat i spyttet sitt som blandes med fôret når de tygger drøv. Bikarbonat nøytraliserer syre produsert i vomma og gir gode betingelser for de soppene som setter seg på ligninen så den blir mer porøs. Ved å bruke levende gjær (Levucell SC) i kraftfôret, som Norgesfôr gjør, vil det medvirke til at kyrne bedre utnytter grovfôret. Levende gjær skaper stabilitet i vomma, samt hever vom-pH i subakutt sur og sur vom.
Ei ku kan ete i gjennomsnitt 3 % av kroppsvekta si på tørrstoffbasis, ei gjennomsnittlig NRF ku eter da ca. 18 kg TS i døgnet. Et høyt fôropptak innebærer kortere tyggetid pr. kg TS. Høytytende kyr eter mye og oppnår dermed kortere tyggetid. Høytytende kyr (tidlig laktasjon) setter derfor strengere krav til kraftfôret og dets innhold enn kyr som produserer mindre (langt uti laktasjon eller lavere ytelse).
De viktigste suksessfaktorene for å sikre god vomfunksjon hos høytytende melkekyr er:
- • Rikelig med godt drikkevann (4-5 l pr kg TS)
- • Fri tilgang på ferskt, smakelig fôr hele døgnet
- • Tilstrekkelig med fiber
- • Enkel tilgang til fôr uten noe stress
- • Kan ete samtidig
- • Har nok etetid hver dag
- • Kan ete fôr av samme fôrkvalitet ved hvert måltid
- • Friske kyr med nok hviletid, uten stress og smerte
Risikoen for å utvikle sur vom er størst de første 8 ukene etter kalving. Derfor er det viktig at sinkyr og kviger får tilstrekkelig med lettløselige karbohydrater de siste 14 dagene før kalving.
Når er fôrbrettet tomt?
Ei ku strekker seg så langt hun kan, fra etefronten og innover fôrbrettet, for å få tak i fôr, mens fem andre står ved fôrbrettet uten å vise interesse for å ete (venter på mer). De ser ikke ut til å ha lyst på fôret. Fôrbrettet er ikke tomt, men kyrne kvier seg for å ete det. Hvor mye fôrrester det er igjen når du fôrer ut nytt vil ikke bare være avhengig av mengde, men også hvor appetittlig fôret er for kyrne. Er fôret appetittlig er fôrbrettet tomt ved 3-5 % restfôr. I tilfellet ovenfor er det tomt ved minst 10 % restfôr. Det at kyrne strekker seg mye tyder på at det er bedre fôr å finne lengre unna. Dersom dyra eter veldig lite kan det bety at smakeligheten ikke er god nok. Rører de bare rundt i fôret eller lager groper i fôrhaugen, vil de plukke ut det fôret som smaker best.
Det er ikke noen forskjeller på fôropptak mellom fjøs med nakkebom, etefront eller fangfront. Det viktigste er at kyrne får tid til tilvenning av fronter. Det er noen tegn på kyrne som kan vise at en må justere frontene; * Kyrne må helst ete med hodet ned, akkurat som de ville gjort på beite. Dersom fôrkrybba er for høy, i forhold til gulvet, vil de tygge mindre og produsere mindre spytt. * Er fôrkrybba på samme nivå som gulvet kyrne står på, kanten er tykk og etefronten er loddrett vil rekkevidden til kyrne være begrenset. Fôret må skyves inntil flere ganger pr dag.
*Trykkskader på manke og skulderparti, håravfall og hudfortykninger i nakke viser at fronten må justeres. * Blankpolerte innredningsdetaljer indikerer at kyrne til stadighet må presse seg mot etefronten for å få tak i fôret.
En justering av øvre del på etefronten kan gi kua bedre mulighet til å få tak i fôr lengre inn på fôrbrettet, samtidig som trykkbelastningen på skulderparti blir mindre.
Vurdering av fôringa med kyrnes hjelp
Kyrne forteller deg hver dag hvor bra de synes fôringa, helsetilstanden og dyrevelferden fungerer. Det er opp til deg å lese signalene rett og se til at kyrne eter nok. Er 1.kalverne for små er det et klart signal om at du må gjøre noe med kvigeoppdrettet, disse jages lett unna fôrbrettet av de eldre. Er 1.kalverne tynne ved avsining vil det bli lav produksjon i neste laktasjon. Eksempelvis; hva gjør du når ytelsen er lavere enn forventet? Start med å kontrollere alle kyrne og jobb deg bakover fra møkka via hungersgropa (vomfyllinga) til fôret, fôrmidlene (grovfôr og valg av kraftfôr) og fôrplanleggingen. Om ei ku eter lite (tom vom) vil det synes på hungersgropa etter 1 dag, etter 1 uke vil det vises på bukfyllingen i tillegg og etter knapt en måned vises det godt på holdet til kua.
Nykalva kviger har oftest ete veldig lite grovfôr siste døgnet før kalving. Har hun veldig dårlig vomfylling så sjekk om det er gitt nok godt grovfôr og om kviga er frisk, før du gir henne enda mer kraftfôr. Jurødem eller tråte ved kalving kan skyldes at fôrrasjonen før kalving har stimulert til melkeytelse, det er for mye energi og spesielt overfôring av protein. For mye kalium og natrium kan også være årsak. Kviger er mest utsatt for jurødem.
Sjekk gjødsel konsistens.
- Vannaktig gjødsel tyder på at kua er alvorlig syk.
- Gjødsla er som en tynn pudding, som ved landing på hardt underlag spruter utover. Vanlig den første tida etter beiteslipp og når det fôres med fiberfattig, energirikt grovfôr eller en ubalansert fôrrasjon.
- Gjødsla er som tykk pudding og har en ruke form med 2-3 cm høyde. Ideell fôring og god fordøyelse.
- Gjødsla er tykk og former seg med tydelige ringer. Rukehøyde ca 1 fingerlengde. Tyder på ubalanse i rasjonen til melkekyr, men OK for sinkyr og kviger.
- Gjødsla ligner hestemøkk. Bør bare forekomme hos sinkyr og kviger.
Gjødsla skal være glinsende, kjennes kremaktig og være homogen hos melkekyr. Er den matt og inneholder mye grove fôrpartikler må det en justering av fôrrasjonen til. Slimklumper i gjødsla tyder på at tykktarmen har vært overstimulert, mest sannsynlig at fôret har passert vomma for fort på grunn av sur vom. Du kan også finne store mengder lange fibrer i møkka. Dette tyder på lite drøvtygging og høy passasjehastighet fra vomma. Fôret må oppholde seg lengre i vomma, i flytelaget. Du må justere fôrrasjonen til mer fiber og mindre lettfordøyelig stivelse og karbohydrater i rasjonen.
Ved god fôrutnyttelse og god vomfunksjon skal andelen store fibre være 5-10 % i gjødsla. Alt over 5 % er tapt fôrutnyttelse. Hvis det er mer enn 20 % store fiber, så er fôrutnyttelsen ekstremt dårlig.
Ved for mye store fiber og feil fordeling av store og små fibrer, anbefaler vi kraftfôr f.eks. Drøv Fase 1 tilsatt Levucell SC til kyrne. Husk det er viktigt, at også sinkyr og kviger får Levucell SC. Ved for dårlig fôrutnyttelse betaler tilsettingen av Levucell SC seg tilbake minst 10 ganger.
Ei nykalva ku har et høyt behov for energi og det blir oftest tilført en stor andel med kraftfôr. Problemer vil oppstå når en har valgt et kraftfôr med mye raskt nedbrytbare karbohydrat som for eksempel byggbaserte kraftfôrblandinger. For høy mengde raskt nedbrytbare karbohydrat på kort tid kan medføre at kua får sur vom. Kyr med akutt sur vom har dårlig vomfylling og begrensa flytelag i vomma. Gjødsla virker matt og inneholder ofte store mengder ufordøyde fôrpartikler, avmagring kan skje på grunn av nedsatt fôrutnyttelse. I flere fjøs er det registrert at kyr de første to månedene i laktasjonen ofte har mye gjødselrester på bakparten (bakpart, lår, bein og jur). Dette er et tydelige tegn på subakutt sur vom (SARA). I disse besetningene er det utfordringer som børbetennelser, såleknusinger, høyt celletall og nedsatt fruktbarhet. Her må en da øke i fiberinnholdet i rasjonen (skifte kraftfôr), eventuelt reduserer muligheten for sortering og sørge for at kyrne har tilgang på godt og smakelig fôr. Digital dermatitt er en infeksiøs klauvlidelse som flere og flere besetninger blir rammet av. Kyr med nedsatt motstandskraft, som kviger i starten av laktasjonen og høytytende kyr, er mest utsatt. Risikoen øker ved stort energiunderskudd, sur vom og stress.
God dyrevelferd starter med at vi lærer å lese de signalene dyra gir oss til enhver tid. Hvordan vomma fungerer hos hvert enkelt individ blir påvirket av de valg du tar; fra jord til bord. Ta kontakt med fôringsrådgiver hos din lokale Norgesfôr- bedrift for å få en veiledning på kraftfôrvalg.