Andre grønnfôrvekster

Fôrnepe vokser raskt. Den kan gi avling 50-70 dager etter såing, og er sterk mot klumprot. Fôrnepen passer godt som tilskuddsfôr og er fin som tilstripebeiting.

Fôrreddik krever liten veksttid og kan utnytte en kort vekstperiode. Brukes både som fôr- og fang -vekst.

Fôrerter finnes som bladrike, halvt bladløse og bladløse typer. Hos de halvt bladløse er småblada omdanna til slyngtråder, mens stengelblada er uforandra. Hos de bladløse er også stengelblada svært redusert. Erter krever god jord med god tilgang på vann og spireråme. Bør ikke dyrkes oftere enn hvert sjette år. Erter med hvite blomster har lavt innhold av tanniner (bitterstoffer som redusere smaken og fordøyeligheten). Erter passer godt i sammen korn i en grønnfôrfblanding. De brukes i våre økonomiblandinger.

Fôr(vår)vikker blir stort sett brukt i blanding med korn og erter. De krever spireråme og bør ikke dyrkes oftere enn hvert 3.–4. år. I renbestand kan vikkene gi dårlig smak på fôret. Trives på de fleste jordarter, men vassjuk jord med lav pH gir dårlige vekstforhold. Brukes også som fangvekst.

Fôrmais går greit på de fleste jordarter med god vanntilgang. Den kan gi store fôrenhetsavlinger ved varme somre. Fôrmais per daa har et høyt tørrstoff- og sukkerinnhold og kan gi et surfôr av god kvalitet. Mais er en varmekrevende plante og kan bare dyrkes i de klimatisk aller beste strøkene i landet.