André Trondrud sådde frøblandingen Strand nr 24 med luserne i 2020 på lett jord i Uvdal.
Når Trondrud nå har startet å fôre melkekuene med ensilasje fra enga, trenger han et kraftfôr med veldig lite protein og lav PBV.
På skiftet der Trondrud sådde Strand nr 24 med luserne hadde det vært gammel eng i lang tid. PH lå på 5,4. Trondrud valgte derfor å kalke med 800 kg Agri Grov pr dekar, etter å ha snudd enga. Etter såing etablerte gjenlegget til Trondrud seg pent. Bestanden av luserne i enga var jamn og lett å få øye på da Vestfoldmøllene og Strand besøkte Trondrud i starten av oktober 2020. Men hvordan ville overvintringen i Uvdal (500 moh.) påvirke lusernebestanden?
Svaret kom i 2021: Enga sto fortsatt frodig og tett, med en jamn og fin luserne-bestand! Etter 3.slåtter lagt i rundball stod Trondrud igjen med ca 900Fem pr dekar. Proteinet i grovfôret varierte fra 18,8% til 20%, forenhetskonsentrasjonen varierte fra 0,91 til 0,99 og TS fra 40% til 57%. Eneste mineralgjødsel Trondrud brukte var 50 kg Opti NS, oppdelt i 2 delgjødslinger. Totalt 8 tonn bløtmøkk var også tilført i løpet av 2021.
Dyrking av luserne
Plantearten luserne tilhører sneglebelgslekta, som er del av den store og mangfoldige erteblomstfamilien. I erteblomstfamilien finner man også kjente arter som kløver, lupiner, bønner, erter, peanøtter og vikker. På røttene er det knoller med belgplante- bakterier, som binder nitrogenet fra lufta i bytte mot energi fra plantens fotosyntese. Hva er fordelene med luserne sammenlignet med kløver i enga? Luserne har potensiale til raskere gjenvekst, større rotsystem, lengre varighet og sterkere motstandskraft mot tørke.
- Hvilket genetisk potensial for nitrogenbinding er det i sorten og bakteriestammen?
Potensialet henger sammen med hvor godt sorten er genetisk tilpasset klima, jordsmonn og den inokulerte bakteriestammen. - Har planta tilgang på en passende belgplantebakterie?
Man kan ikke regne med at norsk jord naturlig inneholder bakteriestammer som passer til luserne. Strand og Vestfoldmøllene tilbyr derfor frøblandinger med ferdig inokulerte lusernefrø. - Hva er pH på voksestedet?
Luserne er kanskje vår mest pHkrevende art. Anbefalt pH er ca 6,5. Ved pH under 6 blir veksten vesentlig redusert. - Hvor mye lettløselig nitrogen har luserna tilgang på?
Dersom man delgjødsler med mer lettløselig nitrogen enn hva graset i enga på kort sikt kan ta opp, vil nitrogenet ligge igjen i jorda og redusere nitrogenbindinga fra belgplantebakteriene. - Hva er jordtemperaturen?
Så lenge andre forutsetninger er til stede vil nitrogenbinding starte ved ca 8°C, og gå optimalt ved jordtemperatur på ca 21°C. Også på natten. - Har belgplantebakteriene tilgang på tilstrekkelig mengder fosfor, kalsium, jern, bor, kobber, molybden og kobolt?
For at belgplantebakteriene skal kunne lage komponenter til nitrogenbinding trenger de flere forskjellige næringsstoff. Å ta hensyn til nitrogenbinding ved gjødselplanlegging er komplisert, fordi mange viktige næringsstoff for nitrogenbinding er utelatt fra standard jordanalyser. Og fordi overskudd av et næringsstoff kan redusere tilgjengeligheten av et annet næringsstoff.
Strand nr 24 er i 2022 satt sammen av 30% timotei, 40% strandsvingel, 10% engrapp, 10% luserne og 10% rødkløver. I hovedsak norske, velprøvde og vinterherdige engfrø. Men med innslag av importerte frø når norske frø ikke er å oppdrive. Graminors nye lusernesort Ludvig er i oppformering i Sverige, men endelig lanseringsdato er ikke bestemt. I frøblandingene 24 og 26 fra Strand kan man derfor finne en av de utenlandske sortene Saskia, Creno eller Ludilus. Disse lusernefrøene fra Strand er innkapslet i en blanding av kalk og en passende belgplantebakterie, slik at luserna skal få en best mulig start i enga.
Nitrogenbinding
Hvor mye gjødsel kan belgvekstene bidra med, målt i kroner og øre? En bestand som binder 10 kg nitrogen gir med dagens priser ca 260 kroner pr dekar spart i gjødsel. Uten å ta hensyn til besparelsen i frakt, eller arbeidstimer til logistikk og spredning.
Fordelen med nitrogenbinding i belgvekster tilfaller også bønder som dyrker åkerbønner. Selv om alle drøvtyggere i Norge skulle få dekket sine proteinbehov i grovfôret, vil Vestfoldmøllene fortsatt trenge åkerbønner til andre husdyr. Åkerbønner kan dyrkes helt uten nitrogengjødsel. Og Vestfoldmøllenes åkerbønnepris ligger over konkurrerende mottaksanlegg. Prisutviklingen hos Vestfoldmøllene følger prisstigen til bygg gjennom høsten og vinteren. Ta gjerne kontakt med en av Vestfoldmøllenes fagrådgivere på plantekultur for å skrive leveringsavtale på åkerbønner!
Kontakt oss for bestilling av såvarer, gjødsel og plantevern!
