Raps – kan det være lønnsomt?
Har du vurdert høstraps i produksjonen din? Rapsen har en robust pålerot som kan ta opp relativt mye nitrogen på høsten, og bedre jordstrukturen. Lokalprodusert raps er en ettertrakta olje- og proteinråvare i Vestfoldmøllenes kraftfôrproduksjon. Oppgjørsprisen er omtrent det dobbelte av fôrkorn, og hos Vestfoldmøllene gir vi bedre pris enn markedsregulators kystpris.. Dersom du lagrer rapsen din frem til januar stiger prisen, og vi henter den gratis hjemme hos deg. Dette betyr normalt sett en økning på ca 20 øre pluss et lagringsavtaletillegg som kommer på toppen av dette. Tar man forgrødeeffekten med i betraktningen blir det økonomiske potensialet enda bedre. En realistisk forgrødeeffekt av raps kan være fra 50 til 100 kg korn pr dekar.
Florian høstraps sammen med bokhvete og aleksandrinekløver hos Sondre Austein i Brunlanes, 29.9.2020
Variasjon som strategi –fra hvete etter havre, til samvekster fra mange plantefamilier
Forgrødeeffekter er tydelige eksempler på lønnsomheten i gode vekstskifter. Men hva skjer hvis disse produksjonene ikke adskilles i tid, men dyrkes sammen? Sondre Austein i Brunlanes har i høst sådd Florian høstraps fra Vestfoldmøllene etter jordbær. I etableringen brukte Sondre sin nye Horsch Avatar direktesåmaskin. Mellom rapsplantene sådde han aleksandrinekløver og bokhvete. De tre planteartene kommer fra hver sine botaniske familier, og de dyrkes på samme skiftet til samme tid. Sondre bruker plantenes ulike vinterherdighet til å selektere rapsen frem mot modning. I startfasen får rapsplantene hjelp av bokhvete og kløver til å konkurrere mot ugraset, men etter frosten dekker altså rapsen hele skiftet alene.
Finnes det flere fordeler ved samvekster enn ugrasskampen? Genetisk variasjon i åkeren kan gjøre det vanskeligere for sykdommer å spre seg, og vanskeligere for skadedyr å finne sin vertplante. Ulike planter har også ulike evner til å skille ut organiske syrer som løser ut næringsstoffene fra jorda. Vår utfordring kan dermed være å finne de planteartene som utfyller hverandre, og samtidig fungerer praktisk i våre kommersielle produksjoner.
Tusen takk til Sondre Austein som bidrar med utprøving av nye løsninger!
Florian høstraps sammen med bokhvete og aleksandrinekløver hos Sondre Austein i Brunlanes, 26.8.2020.
Åpne åkre – en langsomt tikkende bombe?
Hos Sondre Austein er stubbåkrene i år sådd i med fangvekstblandinger fra Vestfoldmøllene. Blandingene har holdt kornskiftene på den lette jorda grønne fra september til desember, gjennom en høst med store nedbørsmengder.
Åpne åkre kan over tid redusere avlingspotensialet. Hvordan denne prosessen foregår er det allerede oppmerksomhet på fra produsenter, rådgivere, forskere og byråkrati. Tiltak som å utsette/redusere jordarbeidingen, kan dempe nedgangen i avling noe. Men for å snu trenden, og øke jordas avlingspotensial, bør man velge strategier som holder åkeren grønn gjennom mesteparten av året.
Fotosyntesen i fangvekstene kan føre til at jordas karboninnhold stabiliserer seg på et høyere nivå. Reddiker kan effektivt ta opp lett utvaskbare næringsstoffer som nitrat, sulfat og borsyre. Vikker kan legge til rette for naturlig nitrogenfiksering, og raigras kan levere relativt mye karbon ned i jorda. Jordas evne til å holde på vann og næring kan forbedres med fangvekster. Så når kan man forvente avkastning på investeringen i fangvekster? Det kan være krevende å verdivurdere tjenestene som fangvekstene leverer. Akkurat som at forringelsen av jorda er en langsom prosess over mange år, er også oppbyggingen langsom.
Bokhvete hos Sondre Austein 29.09.2020.
En aleksandrinekløver oppå en rapsplante hos Sondre Austein 29.09.2020.
Fangvekster sådd i stubb hos Sondre Austein, bilde tatt 12.11.2020.